Beta enduro 2015

Om bare et par dager skal jeg opp til Luleå for å kjøre Husqvarnas enduroprogram for 2015. Sensommeren er fylt av lanseringer av kommende års cross- og endurosykler, men nå er jeg i andre enden av Europa for å starte prøvekjøringssesongen med Beta.

To x totakt og fire x firetakt i 2015
Etter mye plunder og heft med leiebilen er jeg endelig på plass oppe i fjellene cirka fem mil fra Firenze i Italia. Det oppdaterte modellprogrammet i 2015 består av to totaktere, RR 2T 250 og RR 2T 300, samt fire firetaktere – RR 4T 350, RR 4T 390, RR 4T 430 og RR 4T 480.
Terrenget vi kjører i er sammenlignet med de fleste nordiske baner både åpent og jevnt. Dette gjør terrenget lettkjørt, samtidig som det ikke byr på noen direkte tekniske vansker.

Lavere kubikkantall og lavere motorvekt på firetakterne.
I år har Beta konsentrert seg mye om å forbedre kjørbarheten og redusere vekten på sine firetaktere, alt under parolen ETR – Easy To Ride. Derfor er kubikkantallet redusert på de tre største syklene, til 390, 430, og 480 kubikk fra tidligere 400, 450 og 498. Motorenes vekt er redusert med 1–1,5 kilo avhengig av modell. Dette gir ikke bare en lettere sykkel, men også bedre gassrespons.
For at dreiemomentet og effekten skal opprettholdes til tross for redusert kubikk, er profilene på kamakslene endret, og et nytt eksosrør er montert. I år har de også fått en nydesignet råde som er både lettere og kortere, samt at stemplene er forsterket ved hjelp av teknologi hentet fra Formel 1.

Motoren startes på både firetakt og totakt med enten kick eller et lite trykk på knappen til den nye, lettere og sterkere startmotoren. Den viktigste oppgraderingen er imidlertid at 350-en har fått elektronisk innsprøytning som Beta har utviklet sammen med Synerject. De øvrige firetakterne har 39 millimeters forgasser fra Keihin, mens totakternes forgasser måler 36 millimeter.

Innsprøytningen fungerer bra, og den snille motoren med sin lettdoserte effekt gjør at 350 skulle passe bra på en svært kronglete bane. På den raske, åpne banen vil jeg imidlertid ha litt mer effekt, så både 430 eller 480 passer meg bedre her.

Sachs-fjæring på alle Beta-modeller
Fjæringen som deles av alle Beta-modellene kommer fra Sachs. Forgaffelen er på 48 mm og har fått et omarbeidet interiør for bedre oljeflyt, og dette gjør at den absorberer hardere smeller mer progressivt, samt at den har blitt mer følsom og svelger alle terrengets ujevnheter veldig bra. Bakre støtdemper har fått et ny stempel for bedre oljeflyt, og for å motvirke overoppheting og gi mer stabil ytelse.

I det store og hele fungerer fjæringen svært bra. Men ved stående kjøring blir det dessverre ganske anstrengende for hendene, da jeg må lene meg kraftig bakover på grunn av styrets lave plassering nær føreren, og at bakfjæringen (ride height) er for lavt innstilt. For tyngre nordiske førere anbefales en kraftigere bakfjær.  

Direkte og presis gassrespons på totakterne
Også totakterne er oppdatert i 2015, først og fremst siden den litt mer påkostede totaktsmodellen RR 2T 300 Race Edition fra 2014 har videreført sylinder, forbrenningsromsdesign og CDI-boks (tenning) til årets standardmodell av Beta RR 2T 300. I sum gjør dette at du får en veldig direkte og presis gassrespons som gjør sykkelen svært lettkjørt.

Effektkurven ser ut til å være hentet fra en stor elmotor uten verken topper eller bunner i registeret. Det går nesten ikke an å kjenne når den justerbare eksosporten åpner seg, og en kan få følelsen av at den nesten er litt sløv, men dette er bare en illusjon. Den er råsterk på alle nivåer, og skulle du glemme å gire ned foran en krapp sving, gjør det ikke noe. Den drar ufortrødent på likevel.

Forgaffelen føles litt mer støtete enn på firetakterne, noe som kan komme av en litt lavere vekt. 300-en veier litt over fem kilo mindre enn 480, og også her er bakfjæringen litt myk og stilt inn for lavt.

Eksossystemet er fra FMF og er bygd for effekt på lav- og mellomregisteret. Hvis du kjører mye i åpent terreng og foretrekker å kjøre på høyt turtall, ville jeg anbefale å bytte eksosrør slik at du får den lille ekstra effekten på topp.

Høytmontert vannpumpe og gjennomsiktige bensintanker
På mange endurosykler sitter lokket til vannpumpen veldig utsatt til for støt og slag, men ikke på Beta – der sitter vannpumpen ganske høyt montert på høyre side slik at risikoen for et sprukket lokk er liten. Andre fine detaljer som deles av Beta-familien er de gjennomsiktige bensintankene som gjør at du har god kontroll over bensinmengden uten å måtte åpne tanklokket, samt bremsene fra Nissin som er lettdoserte og har bra bitt.

Overveier du å kjøpe en endurosykkel som ikke alle andre har, så slå til på en Beta. En svært fin sykkel som holder på å vokse seg stor innenfor endurosporten.

Pluss: Lettkjørte og smidige
Minus: For tyngre førere anbefales en hardere fjær bak.

Artikkelen sto første gang på trykk i Bike nr. 10 2014
Tekst: Joakim Ottosson Foto: Beta