31. mars 2026
Denne bloggen er hentet fra det engelske nettstedet Bike Social, og er skrevet av Steve Rose.
Hånden i været, de som mener de er glimrende førere. Godt jobbet, gratulerer – jeg har bare ett spørsmål: Hvordan vet dere det?
Valentino og Marc, dere teller ikke – resten av dere må komme opp med mer enn bare «Fordi jeg ikke har veltet på evigheter.»
Nå tar jeg den påstanden og legger til 800 000 km. Det er så langt jeg har kjørt siden min siste velt i 1990. I åtte av disse 35 årene var jeg prøvekjører, ansatt i et mc-blad – for noen er det ensbetydende med ukentlige velt. Men selvtilfredsheten min er stort sett dårlig begrunnet ettersom den ikke tar hensyn til de mange nestenulykkene og «ikke-helt-ulykkene» jeg har hatt i mellomtiden.
Jeg har mye erfaring, men erfaring er ikke det samme som talent. Hvis du ba meg rangere kjøreferdighetene mine fra 1-10, ville jeg ikke kunne se dere i øynene på noe mer enn ‘6’.
Det som etter min mening har holdt meg oppreist de siste 35 årene er at det ble forventet at jeg, som profesjonell motorsyklist, skulle ta ansvar for kjøringen min.
Da Sussex-politiet nylig annonserte et gratis kurs for motorsyklister som hadde vært involvert i en kollisjon de siste 12 månedene, handlet responsen på sosiale medier nesten utelukkende om «Hvorfor lager dere ikke et opplegg for å lære bilførere å se motorsykler?». Betegnende nok, da regjeringen nylig annonserte en høring om sin kommende trafikksikkerhets-strategi, var responsen deprimerende lik. Vi trenger tilsynelatende ikke endringer i motorsykkelopplæring eller -testing fordi alle motorsykkelulykker visstnok er forårsaket av bilførere.
Mange ulykkesforskere vil være uenige. Bare fordi en bil er involvert i en motorsykkelulykke, betyr det ikke at det er bilistens feil eller at det som nettopp skjedde var uunngåelig. Og: jo lenger du kommer fra et by- eller tettsteds miljø, desto mer sannsynlig er det at det er motorsyklisten som gjorde feilen som forårsaket problemet.
Den påstanden er en vanskelig å svelge for mange av oss. Vi vet at biler er farlige for oss. Vi vet at sjåfører ikke passer på oss, og fordi vi kjører forbi så mange av dem, får vi et bedre bilde av hvor mange som blir distrahert av telefonene sine, barna sine, eller lunsjen sin.
Moderne biler er enorme og vanskelige å overse. Så spørsmålet mitt er: «Hvordan kan det ha seg at vi vet alt dette, men likevel krasjer vi med dem?»
Sannheten er at bilførere kan bli distrahert, men de gjør sjelden noe uforutsigbart. De sitter, kjeder seg, stirrer fremover, ser ikke i speilene eller vurderer annen trafikk fordi det eneste andre kjøretøyet som betyr noe forankjørende som hindrer dem. Biler foretar vanligvis ikke dramatiske feltskifter uten å gi et visst varsel om at de er i ferd med å gjøre det (og hvis du stoler på at de blinker før de beveger seg, fraskriver du deg ansvar for din egen sikkerhet ). Biler filtrerer absolutt ikke mellom andre biler. Av og til gjør de en uanmeldt U-sving når de sitter fast i trafikken, men vi vet at det kan skje, og vi filtrerer deretter – klar til å reagere.Ikke sant?
De som gjør de virkelig uforutsigbare tingene er vanligvis lette å få øye på, fordi de er en mobil reklame for hvorfor kokain og bilkjøring ikke passer sammen, og vårt sidesyn fanger dem opp i god tid.
Biler kjører for det meste «sakte» i rette linjer, med et og annen avvik når telefonen eller displayet distraherer føreren. Det er egentlig bare i kryss at de gjør noe annerledes, og hvis du ikke har oppdaget at du er i et kryss – det farligste stedet å være på motorsykkel – til tross for skilting og annet, har du mye mer å være bekymret for enn hva bilføreren kommer til å gjøre.
Hvis du blir skremt av tanken på å bli påkjørt av en bilfører som ikke så deg, kan du tenke deg hvor mye verre det vil føles fordi du ikke så dem først.
Nå kan du gå tilbake til toppen av dette innlegget og lese den første setningen på nytt. For å ta en sammenligning: det er som å ta en svømmetur når du vet det er mye hai, og deretter skylde på haien for å ha bitt deg i beinet.
Ta ansvar, les trafikkreglene og se med nye øyne på dette med å ferdes i trafikk. Kanskje det til og med er lurt å bruke noen kroner på litt trening i år. Det verste som kan skje er at du oppdager at du faktisk kan alt, og at pengene derfor er bortkastet. På den annen side er det mye mer sannsynlig at du vil få en rekke positive opplevelser som lar deg til å nyte turen enda mer.
Mitt forslag ville være å starte med en rustløsing for at du skal få frisket opp det grunnleggende. Få kjøringen din vurdert av en ekspert, og lag en plan for hva som skjer videre. Det finnes mange forskjellige treningskurs der ute for å lære sykkelkontroll, banekjøring, offroadkjøring, eller å bli en smartere og tryggere landeveisfører.
Til slutt: La oss gjøre 2026 til året da motorsyklister slutter å skylde på alle andre og selv tar kontroll over kjøringen – på alle måter.
