Back on track

Ok, jeg skal ikke klage, jeg har tilbrakt vintermånedene i strandsandaler, men jeg har likevel ikke helt kunne slippe tak i vinterserien her hjemme. Rett etter målgang har jeg mast på kameratene: Hvordan gikk det? Plassering? Bra bane? De overdrev sikkert, men jeg ble likevel litt misunnelig på kjøringen. For en gangs skyld var det jo vinter og ikke noe slapshelvete …

Men etter å ha kommet hjem på søndagen tok jeg litt service på mandagen, og kunne endelig kjøre litt på tirsdagen. Sykt moro å være ute og trille igjen! Livet er definitivt best i strandsandaler, men heretter blir nok valget likevel Sidi.

Det første treningspasset var så klart litt katastrofalt. Jeg kjørte med en venn, han har vært litt raskere på de konkurransene vi har kjørt, og det liker han å påpeke. I Bollnäs kjørte begge VRM, og jeg ble slått med to plasseringer. Men etter at han har tilbrakt vinteren med å kjøre Östra Open mens jeg for det meste har drukket øl, var fartsforskjellen merkbar.

Jeg starter sesongen i oppoverbakke. Og en bratt en, føles det ut som. Jeg kjenner dessverre igjen denne følelsen. Jeg vet hvordan det burde være, men ingenting går på skinner for tiden. 

Botkyrka MK bød på en fin og morsom bane, som vanlig. Litt glatt, så klart, og jeg forbannet meg selv for framdekket. Jeg liker overhodet ikke det Michelin AC10-dekket jeg har foran, men jeg er for gjerrig til ikke å bruke opp dekkene jeg allerede har kjøpt. Dette er imidlertid det siste, og jeg håper nå at det blir barmark snart. Jeg har et sett med Mitas liggende, men det føles litt som sløsing å slenge på disse i denne overgangsperioden …

Jeg bør ikke skylde på dekkene, siden jeg i ærlighetens navn kjørte dårlig. Det er lenge siden kroppen måtte betale så mye under et treningspass. Ikke for at jeg tok meg helt ut, men fordi jeg prøvde å takle en furu med brystkassen. Furua vant, hvis noen lurer.

Men selv om kameratene mine har fått et forsprang, er sesongen lang. Det er bare å begynne å trene skikkelig, og jeg har enn så lenge en forestilling om at jeg skal kunne trene til tross for at jeg har pappaperm. Dette bildet vil kanskje endre seg, men denne uka stakk jeg i hvert fall ut og handlet et tillegg til familiens barnevognpark. Å løpe med barnevogn er kanskje ikke optimalt, men det er bedre enn ikke å løpe i det hele tatt.