Avslutning og ny start med et smell

Alle som har vært skadet, skjønner hvordan det har kriblet i kroppen min det seneste halvåret. Korsbåndet røk jo ved St. Hans-tider, og etter det har jeg prøvd å kjøre rehab for å bygge opp igjen muskulaturen og slippe en operasjon. Riktig eller feil? Det vil vel vise seg. Nå føltes det uansett riktig å begynne å teste kneet i enduroløypa. Så innmari gøy å kjøre igjen! Det er egentlig sprøtt hvor mye man kan savne noe så banalt som å kjøre enduro.

Har holdt på med litt enkel frikjøring de seneste dagene. Perfekte forhold for å begynne på veien tilbake. Ingen vanskelige løyper, bare å trille og hoppe forsiktig på steiner her og der. Så utrolig morsomt!

Jeg økte selvsagt tempoet etter hvert, og det endte – selvsagt – med en liten krasj. Uheldigvis kuttet jeg av bakskjermen … Ja, hva skal man si? Jeg avsluttet dermed 2018 på en måte som kan oppsummere hele året. Flaks i uflaks, på en litt skrudd måte.

Nyttårshelgen skal man se fremover og legge planer – men også se seg tilbake og vurdere året som var. I 2018 skulle jeg ta en poengplass i veteranmesterskapet; et hårete mål. Jeg kjørte fem race før jeg skadet meg, og havnet sånn cirka 8 % fra poengplass. Men det viktigste er at det var morsomt, og jeg er fornøyd med i alle fall å ha gjort et forsøk. I fjor gikk jeg ned i kubikk og testet en Sherco 300 SEF Sixdays, og det var et artig bytte. Jeg er skikkelig fornøyd med sykkelen, selv om jeg som sagt ikke rakk å kjøre mer enn knapt 50 timer.

Jeg var også med og dro i gang treningskvelder for den lokale klubben, og det var bra både for min og (forhåpentligvis) de andre deltakernes utvikling. Men det var jo forbannet unødvendig å slå av korsbåndet …

Hva med 2019? Livet er jo ikke bare enduro, og jeg får ikke kjørt så mye i vinter. Isteden skal jeg renovere bolig. Men med litt flaks er jeg klar omtrent samtidig som første SM kjøres den 4. mai. Uansett har jeg i hvert fall tenkt å gjøre et nytt forsøk på å få en poengplass i veteranklassen.

Novemberkåsan? Enda et hårete mål. Har lyst til å gjøre et nytt forsøk i Eskilstuna.

Så er det en ting til på listen. Ved nyttårstider rammes jeg av ørkenviruset, og surfer på ulike rallyer, regner ut kostnader, og drømmer om å navigere gjennom ørkenen. Men det blir ikke i 2019, for jeg må se hva renoveringen vil koste først. Imidlertid skal jeg prøve å få til litt ørkenkjøring i Marokko eller Dubai som en avslutning på året, så sant jeg får være frisk og oppegående. Det bør vel være det viktigste målet i 2019.

Hvilke mål har du i 2019?