Bild
Neste artikkel

Kawasaki ZX-10R WSBK

Test

World Superbike er den ytterste inkarnasjonen av de motorsyklene vi dødelige kan kjøpe over disk. Slik oppleves Tom Sykes 230 hesters ZX-10 R.

En av de mest fantastiske miljøene du kan ferdes i er racingdepotet, hvis du spør meg. Lukten, lyden, menneskene og ikke minst alle de fantastiske motorsyklene, gir meg gåsehud. Naturligvis er det akkurat likt nå, kanskje enda tydeligere, siden jeg i dag skal prøvekjøre to av Kawasaki Racing Teams modeller, som de har konkurrert med i Superbike-VM i løpet av 2014.

Den ene modellen er sykkelen som David Salom satt på da han gjorde Kawasaki til det ypperste merket i EVO, klassen som ikke tillater noen større endringer i forhold til standard. Den andre er Tom Sykes’ sykkel, som ble kjørt i fabrikksklassen, der reglementet tillater betydelig større modifiseringer.

Vi er kun 14 journalister fra hele verden som gis muligheten til å få prøvekjøre disse motorsyklene noen runder ved Motorland Aragon i Spania.
Før vi begir oss ut, blir det en kort gjennomgang i Kawasakis hospitality-avdeling, der fakta om motorsykler og regler gås raskt gjennom. Så et minuttskjema som skal følges til punkt og prikke. Det pågår nemlig en vintertest der flertallet av de andre teamene fra Superbike-VM deltar, og disse vil ikke bli forstyrret i tide og utide.

Kawasakien varmkjøres og datasjekkes. Mekanikere sjekker dekkene, justerer lufttrykk og temperatur i dekkvarmerne. Spenningen i depotboksen stiger. Snart er det på tide. Dekkvarmerne rulles sammen, og mekanikerne triller ut sykkelen. Med varsom hånd griper jeg den fabrikksbygde ZX-10 som til hverdags er Tom Sykes’ verktøy i VM. Jeg sjekker instrumenteringen og alle brytere en siste gang. Føler litt ekstra på clutch og bremsehendel, og legger merke til tommelbremsen en styrer bakbremsen med.Tar en ekstra runde og memorerer funksjon og plassering.

Den første refleksjonen jeg gjør ute på banen er at jeg sitter veldig høyt på motorsykkelen. Så prøvebremser jeg litt for å få følelsen, responsen fra Brembo-kaliperen er imponerende, pluss at jeg får føle Showa-gaffelens feedback.

Sykes’ løpssykkel er råsterk, men overraskende lettkjørt
Jeg legger merke til at den sterkeste motoren jeg har prøvd i en motorsykkel (med 230 hestekrefter er den nesten 30 hestekreftersterkere enn en standard ZX-10R), er utrolig lettkjørt. Den drar fint fra 4 000 rpm og opp til 15 000 uten noen tydelig effekttopp. Karakteren er lineær, et bra konsept for å kjøre raskt.

Videre merker jeg at elektronikken gjør jobben uten å gripe mer inn enn det som trengs. Systemet fra Magneti-Marelli jobber i det skjulte, men mer raffinert sammenlignet med standardsykkelens traction control KTRC. Man føler aldri at akselerasjonen avtar; det eneste en hører er at motorlyden endres markant når elektronikken går inn og begrenser effekten.

Med full tillit til hva sykkelen klarer drar jeg på maksimalt på raken, og rekker å gå gjennom hele girkassen fra første til sjette. Forhjulet reiser seg mens jeg holder gasshendelen konstant på maks og lar quickshifteren jobbe sammen med elektronikken. Den svært raske venstresvingen som følger etter dette kommer tidligere enn noensinne, og får meg til instinktivt å lure på om alt går til h ...  Jeg bremser hardt rett forover, og girer ned uten å bruke clutchen. Elektronikken gir mellomgass, og det lyder fantastisk. Hastigheten er fortsatt høyere enn da jeg har kjørt på denne banen tidligere, men jeg legger ned sykkelen og styrer inn i svingen samtidig som jeg fortsatt bremser hardt. Sykkelen formidler alle bevegelser gjennom Showa-gaffelen, og bakre støtdemper opptrer på en måte som en vanlig ZX-10 R ikke klarer. Vi testet denne nettopp her på Aragon da den kom i 2011, i en stor sportsykkelstest.

På tredjegiret legger jeg kneet i bakken gjennom svingen, og treffer apex. Styringen er virkelig enestående, og Sykes VM-maskin er utrolig stabil, både rett frem og med fullt nedlegg.

Jeg gasser for fullt igjen i utgangen. Resultatet blir bare et pent spor bak motorsykkelen, ingen vill sladd, før forhjulet stikker til værs igjen. Hvilken motorsykkel!

Sammenlignet med Sykes maskin er Saloms arbeidsredskap betydelig nærmere en vanlig gatesykkel. Mindre effekt i motoren er den første merknaden jeg gjør. Kjørestillingen er temmelig lik. Du sitter høyt, akkurat som på Sykes sykkel. Videre merker vi oss at Saloms sykkel er noe mer stabil under akselerasjon. Jeg spurte Duincan, Sykes teamsjef, om dette, og han sa at det handler om Sykes kjørestil, og den er innstilt deretter. 

Etter altfor få runder er det på tide å pakke sammen skinndress og inntrykk. Å få kjøre modeller som disse er få forunt, og noe jeg ønsker at flere kunne oppleve. Først og fremst Tom Sykes’ maskin, som er fryktelig rask, samtidig som den er utrolig lettkjørt.

Artikkelen sto første gang på trykk i Bike nummer 2 2015.
Tekst: Christer Miinin               Foto: Kawasaki Racing Team

Pluss:
Elektronikken fra Magneti Marelli. Showas fjæringskomponenter.
Brembos bremsesystem.

Minus:
Høy sittestilling på motorsykkelen.
Vanskelig å slite seg og levere tilbake sykkelen etter prøvekjøring.

Hei!

Vi har forståelse for at du bruker adblocker, men håper at du kan deaktivere den for vårt nettsted. Annonser er en forutsetning for at vi skal kunne fortsette å drive Bike.no.