Henrik Kristoffersen blir Husqvarna-ambassadør

Henrik skrev historie da han ble den yngste medaljevinner i en alpin OL-gren noensinne. Nå har han flyttet til Østerrike, og i tillegg til suksessen i slalåmløypa er han blitt ambassadør for Husqvarna Motorcycles.

”Wild child” er blitt voksen. Han startet som profesjonell alpinkjører da han var 17 år, og debuterte med å vinne det berømte kveldsracet i Schladming. Ved X-BOWL i Salzburg forteller Henrik Husqvarnas intervjuer om oppveksten, flyttingen til Østerrike, trening, tillit, og kommende sesong inklusive OL. Samt lidenskapen for MX, kallenavnet og en mulig fremtidig sjanse til å bli fabrikkfører

Henrik, du flyttet nylig til Salzburg. Hvordan liker du byen og Østerrike, og hvorfor bestemte du deg for å bo her?
– Det var delvis praktiske og delvis følelsesmessige grunner. Praktiske siden Salzburg er mye mer sentralt enn Norge. I tidligere sesonger har jeg pleid å tilbringe mye tid på hoteller, og det er ikke ideelt. Å bo i Salzburg er mye mer praktisk for treningen ved Reiteralm, jeg trenger ikke å dra tingene frem og tilbake fra Norge. I tillegg kan jeg slappe av i eget hjem, og det er selvsagt mye bedre enn å bo i koffert 200 dager eller mer hvert år. Følelsesmessig valgte jeg Salzburg siden det er en vakker by med en liberal og internasjonal befolkning.

Så ikke noe kultursjokk?
– Ikke så mye; jeg synes at den norske og Østerrikske tankegangen og kulturen er temmelig lik. Jeg har også tilbrakt mye tid i Østerrike, så jeg kjente landet temmelig godt før jeg flyttet hit – språkmessig klarer jeg meg med tysken min, så alt går bra.

Føler du deg hjemme?
– Jeg begynner å gjøre det, det tar alltid tid hvis du flytter til et sted, uansett by eller land, tror jeg. Det hjelper helt klart at jeg har vært her før, det gjør at jeg føler meg hjemme raskere.

Apropos neste sesong, hva synes du om de nye skiene, og hva er forskjellen? 
– På grunn av de siste forandringene vil skiene ha en 30-meters radius istedenfor 35 meter, som selvsagt er en stor forskjell, siden de vender seg mye raskere. Det er ganske vanskelig å venne seg til dem. Alle stresser temmelig mye med å finne riktig utstyr, men før sesongen starter, vil alt være på plass.

Er dette grunnen til at du har vært travlere enn vanlig de siste månedene? 
– Ja, med OL i Sør-Korea og en full World Cup-sesong foran meg blir det mye mer å gjøre, spesielt om sommeren. Jeg trente hardt, la på meg litt, og testet og trente med de nye skiene for å bli klar for begge deler. Jeg fokuserte også på å trene storslalåm, siden det er denne disiplinen jeg må forbedre meg mest i for å slå topputøvere som Alexis og Marcel. Spesielt når det gjelder World Cup-totalen.

Når vi snakker om konkurrentene, hva er din hemmelige plan for å slå disse?
– Jeg har ingen “hemmelig” plan, det er ingen hemmeligheter, bare hardt arbeid. Som jeg sa tidligere, er storslalåm prioritert i år. Ikke bare på grunn av nye ski, jeg må også forbedre teknikken. For å konkurrere med de beste i storslalåm må jeg bli bedre teknisk, ha mer kraft, og være mer direkte i måten jeg står på ski på. Dette er et viktig mål for storslalåmkjøringen i år.

Hvordan og når startet lidenskapen for motocross?
– Vel, faren min startet å kjøre motocross da han var 13 eller 14 år, først og fremst siden bestefar fortalte ham at å kjøre på gata ikke var noe tema. Han tok førerkortet senere, men lidenskapen for motocross har han ennå. Da jeg var liten, gikk jeg inn i garasjen, og der sto denne ”greia” skjult under et overtrekk. Den gang var jeg redd for den – i dag vet jeg at det ikke var noe monster, men en Husqvarna-crosser. Dette var ett av mine første møter med motocross, og jeg tror det startet der. Jeg begynte å se på videoer som pappa hadde hjemme, som Dirt-Demons, og slet dem ut siden jeg så dem så ofte. Rett før jeg fylte seks år, fikk jeg min første Husqvarna 50-kubikker, og jeg har kjørt siden.

Var det på denne tiden du fikk kallenavnet ”Wild Child”? 
– Jepp, skoleårene var vanskelige siden jeg ikke kunne sitte stille, jeg var høyt og lavt hele tiden. Jeg måtte alltid være i bevegelse, så det var veldig vanskelig for meg som var vant til å stå på ski og kjøre motocross å måtte sitte stille, lytte og fokusere flere timer om dagen. Resultatet ble dette kallenavnet, og jeg likte det godt – men nå føles det ganske utdatert. 

Er du ikke vill lenger? 
– Ikke på den måten, jeg mener fortsatt at moderasjon er for feiginger, jeg vil gjøre ting på min måte, ikke som alle andre. Men de siste årene, spesielt i fjor, synes jeg at jeg har vokst masse som person og har mistet mye av utålmodigheten, selv om den glimter til innimellom.

Hvordan da? 
– Tiden flyr fort når du blir profesjonell idrettsutøver så ung. Etter den første seieren i Schladming var jeg ganske overveldet av populariteten, mediaoppmerksomheten og forventningene – dette, pluss tiden jeg tilbrakte med å trene, reise og kjøre løp holder en delvis borte fra det vanlige livet. Juridiske spørsmål, å forholde seg til myndighetene, det forretningsmessige og lignende har jeg nesten ikke trengt å bry meg om, men det siste året, når jeg har bodd hjemmefra, har lært meg mye og gjort meg voksen.

Det var faren din som pleide å ta seg av dette siden han er manageren din? 
– Jeg ser ikke på ham som manager, han er far og trener, og ja, han har tatt og tar seg fortsatt av ting som gjelder min karriere. Til en viss grad er det nødvendig for at jeg skal holde fokus – Jeg ville ikke vært der jeg er i dag uten ham og familien min, og jeg vil ikke at noen andre skal ta hånd om mine saker.

Hvorfor det?
– For meg handler dette om tillit. Pappa vil alltid være pappa, mens en leid manager kan bytte og bli en annens manager i løpet av et par dager. Blod er tykkere enn vann, så jeg må vite at jeg kan stole hundre prosent på den som tar hånd om papirarbeidet og andre ting som er nødvendige for at jeg skal ha fokus på sporten.

Når vi snakker om sport – du kjørte nettopp cirka 25 minutter ved X-BOWL her i Salzburg, hvordan er motocross som alpintrening? 
– Jeg mener at motocross er en av de mest fysisk krevende sportene. Det er topp kardiovaskulær- og muskeltrening, spesielt for de viktigste musklene, og du trener både balanse og koordinasjon – altså det grunnleggende for å kjøre alpint. Det beste med dette er å kombinere trening med masse adrenalin og moro. Jeg har stor respekt for de profesjonelle førerne, siden jeg knapt kan forestille meg hvor vanskelig det må være å trene og kjøre race hele tiden med deres timeplan.

Hvordan liker du det nye treningsverktøyet ditt?
– Jeg elsker den! Husqvarna FC 250 veier utrolig lite og er veldig førervennlig og lettmanøvrert. Spesielt for meg, siden jeg må ta pause fra motocross om vinteren. Den er perfekt siden jeg kan hoppe om bord i salen om våren og kjøre uten å måtte venne meg særlig til den igjen. WP AER 48-gaffelen er fantastisk og lett å justere etter mine behov, og jeg elsker el-starten siden den er veldig praktisk innimellom, spesielt når jeg ikke har kjørt på en stund.

Hva føler du for merket Husqvarna Motorcycles generelt sett? Spesielt siden du er fra Skandinavia? 
– Vel, Husqvarna er et svensk merke med lange tradisjoner. Jeg vokste opp med å kjøre Husqvarna, og har sett pappa kjøre dem både tidligere og nå, så jeg ble nok ”programmert” i ungdommen. Jeg setter virkelig pris på å se hvordan merket har utviklet seg siden 2013, jeg synes det er mer ”svensk” nå enn før. Både fargene, bildene og hele utseendet er veldig tiltrekkende, og som jeg allerede har nevnt – både motorsyklene og kvaliteten er fantastisk. Det er også morsomt at både pappa og jeg fortsatt kjører Husqvarna i løypa og terrenget, akkurat som da jeg var liten gutt. Jeg er veldig glad for å kunne gjøre det med et merke som jeg kan identifisere seg med.

Følger du med på spesielle race eller førere?
– Jeg er stor fan av motorsykkelsport generelt, spesielt motocross. Jeg følger med på mange race både på TV og ved løypa når jeg har tid. Noen ganger deler jeg TV-skjermen med alpint på en side og MX på den andre. Jeg følger med på førere som Jason Anderson, Zack Osborne, Max Nagl, Gautier Paulin, Kjer Olsen og Graham Jarvis og andre. Uansett om det er Supercross, MX, Enduro eller Dakar, så elsker jeg å se på hvordan disse crazy gutta får det til å se så lett ut. Når det gjelder race, kan jeg bare si at denne utgaven av Supercross i Las Vegas var helt crazy. Jeg følger også mye med på MXGP siden nivået er enormt og racene er spennende hver gang.

La oss et øyeblikk se for oss at du kunne bli profesjonell motorsyklist, hvilken gren ville du foretrekke?
– Offroad, selvsagt, og motocross. Jeg synes personlig dette er høydepunktet innen motorsykkelsport, med mest action, adrenalin, publikum, og den mest utfordrende disiplinen når det gjelder fokus og fysisk og mental form. Alle disiplinene krever stort sett de samme ferdighetene til en viss grad, jeg har enorm respekt for samtlige førere, men ville nok gått for motocross.

Så hvis du skulle gå lei av alpint, vil du prøve å bli fabrikkfører?
– (Henrik ler) Jeg tviler sterkt på om jeg blir lei av alpint, og er ikke i nærheten av å klare det samme som disse gutta. Hvis jeg hadde en teoretisk sjanse til å prestere det som trengs, ville jeg elske å bli en del av teamet. Men det er lang vei dit, så jeg holder meg på skiene foreløpig.