Børre Skiakers ilddåp – Gotland Grand National (GGN) 2025 på en Yamaha YZ 250 F

Tekst: O.A. Isdahl

Gotland Grand National (GGN) er verdens største enduroløp med 3.000 deltakere fra 18 ulike nasjoner. Løpet har lange tradisjoner og har blitt arrangert hele 42 ganger. Det er mange hundre førere som skal av gårde samtidig, og alle vil inn i første sving som fremstår som en flaskehals og alle vil komme gjennom først. Sånt blir det trøbbel av.

På oppfordring fra Gjermund Ruud i Yamaha Norge ble selveste generalsekretæren i KNA, Børre Skiaker utfordret til å delta i årets løp og det ble litt av en deput. Årets løp kan nemlig i ettertid best beskrives som et gedigent jørmebad med ca 3000 startende. Børre Skiaker er på ingen måte noen nybegynner på motorsykkel og fikk låne en Yamaha YZ 250 F av Kjetil Gundersen fra YRC på Bjørkelangen, samt noen gode råd og tips på veien. Det ble en selsom opplevelse preget av utmattelse, håpløshet og moro og Børre Skiaker beskriver selv nedenfor hvordan dette fortonet seg. Budskapet er klart, dette burde alle bli med på, krevende men veldig morsomt:

«Starten på GGN er en opplevelse i seg selv. Den skjer på et stort jorde med 100 førere ved siden av hverandre i mange rader bakover. Etter en kort varmkjøring av motorene skal alle skru av motoren, det blir helt stille. Speakeren sier 3 minutter til start, 2 minutter til start, 1 minutt til start, 30 sekunder til start. Det er rødt lys i enden av startplata. Alle stirrer på lyset og SÅ, SÅ blir det grønt! Motorene starter og flere hundre førere kjemper seg frem til første sving der banen snevres inn fra 150 meters bredde til 10 meters bredde. De første førerne som kommer inn i første sving fyker avgårde, mens feltet bak pakker seg mer og mer. Noen velter, andre blir hindret og det går sakte for de som er langt bak. Jeg kom meg fint gjennom første sving og avanserte mange plasser, men strategien var å ta det med ro i starten.

Jeg hadde ingen planer om å kjøre GGN i 2025, men et par push fra gode bekjente endte med påmelding 2 uker før start. Et lite tilleggsgebyr for etteranmelding og start fra siste rad var forutsetningen fra arrangøren. Jeg lånte en Yamaha YZ 250 F og kjørte innom Snellingen Cross Senter og kjøpte kjøreutstyr, og fikk med meg et par gode råd fra Jørn Snellingen som har kjørt GGN 13 ganger tidligere. Lisenskurs ble gjennomført i all hast med ekspresshjelp fra NMF og NMK. Deretter bar det avgårde for å få kjørt en endurotrening på Bjørkelangen, jeg hadde håpet på to treninger, men det ble kun en. Sist jeg kjørte en motocrossykkel var for 10 år siden. Jeg kjørte også litt motocross i tenårene, men det er enda lenger siden. Motocross er ikke det samme som enduro, men syklene er ganske like og jeg fant meg godt til rette på Yamahaen. Jeg kjører Yamaha T7 World Ride på grusveier i skog og fjell og det bidrar litt til å vedlikeholde noen av ferdighetene.

GGN er et utholdenhetsløp og kan kanskje sammenliknes med marathon. Du må klare å porsjonere kreftene gjennom hele løpet. Blir du for sliten ender det oftest med feilvurderinger og velt. Normalt sett er løypa relativt enkel, men i år var den svært krevende på grunn av mye regn og arrangøren skriver at GGN 2025 går inn i «historien som ett av de lerigaste någonsin.» Løpet går over 3 timer, men hvis du rekker over målstreken minimum ett sekund før det har gått 3 timer får du kjøre en runde til. Siden runden er 25 km lang kan du risikere å måtte kjøre fra 3 til 4 timer før målflagget kommer. Jeg var usikker på om jeg klarte å holde farten opp så lenge eller om kreftene ville ta slutt? To uker før GGN var jeg på treningssenteret annenhver dag. Jeg ville få «liv» i musklene. Joggingen droppet jeg i frykt for at høyre kne skulle bli vondt igjen etter tidligere terrengsykling og vondt kne. Det var lettere å porsjonere kreftene enn fryktet. Av og til ble det nødvendige stopp pga trafikk og gjørmehull, og tidlig depotstopp enn planlagt med litt påfyll hjalp også.

Arrangørstaben/IdrettensØ ordnet raskt og enkelt fergebillett og ga en god oversikt over overnattingsmuligheter. Jeg booket meg inn på en 5 stjernes campingplass 15 minutter fra depoet og sov i min Land Rover Defender. Det fungerte fint.

Etter starten og «korken» i første sving ble det mer fart på feltet, men det skulle raskt vise seg at det stoppet opp igjen lenger fremme. Det var usedvanlig mye vann og gjørme i løypa og flere og flere stoppet, vurderte sporvalg, veltet eller satt seg fast. Jeg ønsket fremdrift å så etter andre som valgte spor gjennom vann og gjørme uten å sette seg fast, og fulgte deretter i samme spor. Lenger ut i løypa måtte også jeg erkjenne at gjørma tok overhånd. Jeg satt fast med en sykkel foran i sporet og en bak. Alle tre satt fast. Vi var både slitne og fulle av adrenalin, men klarte å hjelpe hverandre ut etter hvert. Første runde var krevende, og jeg brukte mye lenger tid enn forventet og valgte derfor å kjøre inn i banedepoet for å fylle bensin i frykt for å gå tom for bensin på runde to. Ulempen med en motocrossykkel er at den har mindre bensintank enn endurosykkelen. Lengre tid enn beregnet pr runde i tillegg til tungt gjørmete føre fryktet jeg ville medføre stopp pga bensinmangel på runde to. Det tapte jeg 15 plasser på, men jeg ville tapt enda mer hvis jeg gikk bensintom på runde to.

GGN 2025 ble et ekstremt og uvanlig krevende gjørmeløp. På dag 1 som jeg kjørte valgte arrangøren å korte ned løpet fra 3 til 2 timer. De som passerte målstreken før det var gått 2 timer fikk kjøre en runde til og da ble likevel kjøretiden +/- 3 timer. I min klasse kjørt den beste føreren (1 fører) 3 runder, mens fører nr 2 kjørte 2 runder, det samme gjorde jeg. Mitt mål var å fullføre løpet og jeg tenkte det var en realistisk og fornuftig målsetting, så ville resultatet bli som det ble, men 44. plass av 214 førere i min klasse var jeg fornøyd med, spesielt etter å ha startet bakerst som etteranmeldt og debutant uten forberedelser. Men, deltakelse er viktigst, å fullføre er et bra mål. Med mer erfaring fra GGN, mer kjøre- og tørr trening, samt et godt startspor og tidlig påmelding, så kan målet rettes mer mot plasseringer hvis det er viktig. Det viktigste er uansett å gjøre så godt man kan for å fullføre dette utholdenhetsløpet. Det gir en god mestringsfølelse og opplevelsen er stor.»

Børre Skaker ble så begeistret for både Yamahaen og GGN og kjøpte derfor den lånte Yamaha´n, så mye tyder på at generalsekretæren skal gjøre dette igjen.