Prøvekjøring: Victory Octane

Victory har alltid hatt blikket festet på ”den andre amerikaneren”. Cruisermarkedet domineres av Harley-Davidson, og det har vært vanskelig for Victory å feste grepet om markedet uten noe så viktig som en arv å referere til. Men etter at Victorys eier Polaris kjøpte Indian og startet fra scratch med helt nye modeller, ble valget å la Indian føre arven videre. På denne måten kunne Victory markedsføres som mer moderne og sportslig. Vi kjører til Daytona Beach og prøvekjører helt nye Victory Octane.

Vakker og hvass mellomklasseglider
Victory Octane er markedsført som den hvasseste motorsykkelen i sin klasse. Så hvilken klasse er dette da? Snakker du om power cruisere, skal du kanskje ikke nøye deg med 104 hester, men ha minst 150 for å smekke Diavel eller VMax på fingrene. Men Victory mener klassen for ”mellomklasseglidere”, der motstanden ikke er like effektinnrettet.

Octane har en rekke ulike fordeler i sin favør. Til å begynne med er motorsykkelen bygd etter samme plattformsystem som både Victory, Harley-Davidson og mange andre produsenter benytter seg av i dag. Dette er første gang Polaris krysser merkegrensene ved å bygge Octane med samme plattform som Indian Scout. Dette betyr altså nesten samme støpte aluminiumsramme og kortslagete, væskekjølte V-twin med fire ventiler per sylinder. Konfigurasjonen er litt annerledes, og girkassen har andre trinn. Men selv om grunnlaget ligner, er resten modellspesifikt. Når jeg går rundt Octane, blir det tydelig at dette sannsynligvis var den motorsykkelen som ble utviklet først. Polaris’ designer Mike Song har skapt en uvanlig vakker cruiser med aggressiv touch. Dessuten er det logisk at en av konsernets designstjerner skapte denne fra grunnen av, og ikke som en videreutvikling av Scout som ble designet av en yngre, mer uerfaren aktør som tidligere jobbet hos H-D med å bytte farge på Sportster hvert år.

Et mindre, hvassere og mer letthåndterlig produkt
Du kan fortsatt kjenne igjen Victory på detaljene, men sluttproduktet er mindre, lettere, hvassere og betydelig mer letthåndterlig enn syklene med ”Freedom V-Twin”-motoren.

Jo visst er det en amerikansk motorsykkel. Derav det høye, bakovertrukne styret og de fremflyttede fothvilerne. Det er slik som selger i USA. Sannsynligvis vil flesteparten av alle interesserte europeere kjøpe lavt styre og fothvilere som sitter mer på midten. Utover dette finnes det selvsagt annen lyddemper, passasjersal, annen bakre støtdemper, turteller med shiftlight med mer som tilbehør.

Best tilpasset bykjernen
Maks totalvekt er 449 kilo, og dette gjør at sykkelen klarer drøye 200 kilo. Det betyr igjen at dette ikke akkurat er sykkelen for langturer med passasjer og oppakning. En pen, men liten bensintank på 11,7 liter understreker dette. Octane er heller en maskin for bykjernen, for lange svarte merker i asfalten fra rødt lys, samt en god del action på svingete partier. Etter å ha kjørt til racingbanen Orlando Speed World, tester vi alt fra balanse til enklere drifting, og Octane viser seg å være både morsom og lettmanøvrert. Selv i svingene er den svært morsom og stabil. Sykkelen har 32 graders nedleggsvinkel, og det som tar nedi først er fothvilerne.

Svært bra girkasse, fine bremser
Sekstrinnskassen fungerer svært bra. I hvert fall på de fleste testsyklene. Det virker bare være jeg som bommer og setter i fri mellom femte og sjette, samt tvinges til å slå av motoren i gir, for så å sette i fri. Takket være vektfordelingen kan du gjøre lange burnouts på første uten å benytte håndbremsen, og i løpet av den tiden vi tilbrakte på dragstripen, kjørte vi som raskest på 12,01 sekunder, med 11-sekunder innen rekkevidde. Det gjør Octane omtrent like rask som en V-Rod, til tross for lavere effekt.

At Octane bare har en skive foran, viser seg å være helt tilstrekkelig. Sammenlignet med sin nærmeste slekting, Indian Scout, er 65 prosent av delene ulike. Blant annet er 16-tommersfelgene byttet mot 17 tommer bak og 18 foran, og støtdemperne har fått en ny plassering.

Styret og bakoverlent kjørestilling gjør deg mør etter en hel dag i salen
Etter en dag i salen er jeg ganske mør, men de vibrasjonene som oppstår på høyt turtall er helt ok. Det er heller styret og den bakoverlente kjørestillingen som er slitsom hvis du vil kjøre raskere enn 100 km/t i lengre perioder. Vi tester kjapt i 210 km/t, og merker at den vesle toppkåpen har større påvirkning enn forventet.

Ser du på motoren, lover den mye for fremtiden. Vi legger merke til et spjeldhus på 60 millimeter. Det hadde ikke vært der hvis ikke Victory planlegger å blåse betydelig større mengder luft og bensin inn i motoren.

En utenforstående ekspert vi pratet med hevder at motoren lett vil klare 50 hestekrefter til. Da kan Octane bli den power cruiseren som alle andre bare får se baklyset på.

Artikkelen sto første gang på trykk i BIKE nummer 5 2016.
Tekst: Manfred Holz Foto: Barry Hathaway, Félix Romero