Siste aktivitet

"dvs64" har svart på foruminnlegget "Honda CB 125 Twin Cafe Racer Prosjekt"
Fjellstødig og letthåndterlig.

Prøvekjøring: Triumph Tiger 1200 Explorer

Test

Med 139 hk, semiaktiv fjæring og fullpakket med elektroniske hjelpemidler skal mektige Tiger Explorer gjøre livet surt for andre i klassen.

Triumph vil definitivt ikke la seg bli frakjørt av konkurrentene. Det ser vi i floraen av nyheter som presenteres. Nye modeller er blitt lansert i rasende tempo nesten hver måned den siste tiden.

Et viktig marked som de satser hardt på er eventyrsegmentet. I fjor slapp de lillebror Triumph Tiger 800 i ny drakt for å ta opp kampen mot blant annet BMW F800 GS. I år er det på tide å presentere nye Triumph Tiger Explorer 1200 for å lokke til seg kunder fra først og fremst BMW GS 1200, KTM Adventure og kanskje nye Honda Africa Twin.

Hele seks varianter.
I forbindelse med denne prøvekjøringen lanserer man ikke mindre enn seks varianter av Explorer 1200! XR, XRX, XRT, XC, XCX og XCA. Og jo, det finnes enda to til hvis en skal regne med XRX Low og XCX Low. Forvirrende mange varianter av i prinsippet samme sykkel, men med ulike grader av utstyr.

Jeg skal prøve å få klarhet i dette. XR heter varianten som er mer landeveistilpasset og har støpte felger. XC kalles den offroadbaserte modellen med eikehjul. Der har vi forskjellen mellom XR og XC. Så kommer tilleggsbokstaven, som i prinsippet viser graden av originalmontert tilbehør.

Fokuset ligger hos XCA-versjonen.
Fokus for prøvekjøringen ligger hos Triumph Tiger Explorer 1200 XCA. Den dyreste og best utstyrte offroaderen. Prisen i denne utførselen er 243 000 kroner, og da snakker vi all inclusive! 

Tidlig frokost, og så en kort gjennomgang av syklene før vi drar i vei på dagens kjøring. Solen varmer knapt nok, og termometeret i displayet viser 6º C. Jeg trykker ganske enkelt på knappen til varmehåndtakene og slår på strømbryteren for salvarme. To nivåer finnes, men det er ingen tvil om at det er maksimal varme vi trenger nå om morgenen.

Brytere og instrumenter av høy kvalitet.
Vi triller i vei fra hotellet ved kysten, gjennom morgentrafikken i byen, og deretter videre mot mer glissen trafikk og fjellveier. Under kjøringen passer jeg på å føle meg frem bak styret, og leker litt med brytere og instrumenter. De er av høy kvalitet og jobber lett. Jeg finner både USB-uttak og et 12-volts ditto når jeg kikker etter.

Etter noen minutter er det soleklart hvordan jeg navigerer i menyen. Omtrent som med en iPhone. Først virker den bare slitsom, men idet en skjønner tegningen, finnes det ikke noe enklere.

Mens farten øker litt, justerer jeg kåpeglasset elektrisk for å styre bort litt kald luft fra ansiktet. Enkelt også i fart.

Girkasse og clutch jobber smidig, sykkelen føles lett.
Girkassen jobber lett, og det samme gjør clutchen. Det er lett å finne vippepunktet hver gang du skal av gårde, og clutchen mattes ikke det minste under dagens lek og moro.

Langs de flotte fjellveiene øker tempoet betraktelig, og kjøringen blir inspirerende. Sykkelen føles forholdsvis lett til tross for sine 258 kilo, mye takket være vekten, som er sentrert rundt motoren.

Svingene avløser hverandre, og det er en fryd å kaste sykkelen fra den ene siden til den andre. Den styrer inn lekende lett til tross for vekten, og er fjellstø i sporet.

Svært bra fjæring og elektronikk, avslappet kjørestilling.
Den semiaktive fjæringen med WP-gaffel og Triumphs egenutviklede elektronikk (TSAS) fungerer svært bra på alle nivåer. Det første den gjør når du setter deg på motorsykkelen, er å kalibrere etter vekten hos føreren/passasjeren (70–210 kilo). Etter dette jobber elektronikken via valgt kjøreprogram (5 ulike: Road, Rain, Offroad, Sport, Rider), og den lar føreren konsentrere seg om kjøringen. Du kan når som helst, selv under kjøring via menyen, endre innstillinger for hardhet i ni trinn. Dette er bra når veien endrer karakter under kjøringen.

Kjørestillingen er avslappet med god kontroll. Styre og betjeningsorganer sitter der du ønsker når du er 175 cm lang. Tankens utforming gir god støtte til knærne både når du sitter eller står og kjører.

Stødig på grus, bremsene jobber lett, motoren drar fint fra lavt turtall.
Ved kjøring på grus er motorsykkelen velbalansert og stødig til tross for vekten. Også her jobber fjæringen veldig mykt og følsomt, og Offroad-nivået er direkte tilpasset dette.

Selvsagt kan du koble ut TC og ABS i tillegg hvis du ønsker dette, men alle systemer vender tilbake til sikkerhetsnivået når tenningen slås av.
Bremsene jobber lett og gir bra følelse uten å mattes. I offroad-nivået er ABS-en bak slått av, men i drift foran.

Motoren drar fint fra svært lavt turtall opp gjennom registeret. Det finnes godt med dreiemoment tilgjengelig hvis du ikke vil benytte den fine girkassen like ofte.

Idet dagen er over, konstaterer jeg fornøyd at Triumph har bygd en rikelig utstyrt eventyrsykkel klar for å ta opp kampen om kundene.

Artikkelen sto første gang på trykk i BIKE nr. 4 2016. 
Tekst: Christer Miinin Foto: Triumph 

 

Triumph Tiger 1200 Explorer

Pris: 243 000 kroner (XCA)
Farger: Hvit, blå, grønn
Motor: R3, 4-takt, væskekjølt
Ventilmekanisme:
4 vent/syl, DOHC
Slagvolum: 1 215 cm3
Boring/slag: 85/71,4 mm
Kompresjon: 11,0:1
Maks effekt: 139 hk/9 300 rpm
Maks dreiemoment:
123 Nm/6 200 rpm
Drivstoffsystem:
Innsprøytning, Ride By Wire
Clutch: Flerplate våt
Antall gir: 6
Kraftoverføring: Kardang
Konstruksjon: Rørramme stål
Akselavstand: 1 520 mm
Styrevinkel: 23,1 grader
Forsprang: 99,2 mm
Fjæring foran:
USD 48 mm WP semiaktiv
Fjæring bak:
Enkeldemper WP semiaktiv
Salhøyde: 837/857 mm
Bremser foran:
To 305 mm, 4-st.kal. Brembo
Bremser bak:
282 mm, 2-st.kal. Nissin
Hjul foran:
120/70 – 19, 3,0 tommer
Hjul bak:
170/60 – 17, 4,5 tommer
Vekt: 258 kg tørrvekt
Bensintank: 20 liter

Kommentarer

#1
2017-03-07 15:18

Keg fatter ikke hva denne er til for? Tørrvekt på 258kg, Adventure??? Den er ikke brukende til offroad vertfall. Så store tunge felger er den vel heller ikke noe knall i kurvene. For langtur på vei kan en like godt eller bedre vil jeg si ha en RT.

Desverre har MC produsentene tatt helt av i den såkalte Adventure kategorien, som egentlig skal være sykler som kan ta seg gjennom darien gap, villeste Afrika eller Mongolia. Samt klare å kjøre på vei til en kommer til det hardbarka. Long Way round beviste at de gamle GS syklene til BMW egentlig var altfor tunge og store til dette formålet. Så hva gjorde BMW? Bygde enda større og tyngre GS'er og enormt mange kjøper dem. De er håpløst store og du kan glemme å ta dem i for eksempel de tøffeste rutene i Atlas fjellene i Marokko. Desverre siden disse selger knallbra kopieres denne formelen blandt andre leverandører, nå også Triump med dette beistet.
Siden de er såpass store, tunge og uhåndterbate offroad og med offroad gjelder ikke grusveier for det er vei. Har jeg lurt på hva de er til for. Jeg hadde en 1200gs oljekjølt som jeg tok skikkelig ut på tur og på grunn av vekten sank den gjennom søle, moll og løs grus og rett gjennom sand slik at forhjulet styrte seg selv utifrå hva som var hardt under laget over, det ble knalltøft fysisk å kjøre. Den var for tung til å gi på for en wheelie til å løfte den ut fra en elvekrysning for da bare spant den. Derfor fant jeg den ubrukelig til dette på grunn av vekten.
Så når en snakker med de fleste med et slikt monster får en vite de har vært her og der på vei, med trykk på den grusveien hvor de kjørte offroad. Og for dette funker de bra, men en sport tourer eller touring sykkel hadde mestret det minst like godt helst bedre. Men sist jeg var i England fikk jeg vite det, for inne hos en mc forhandler så jeg en sprayboks med "spray on mud" som den ansatte fortalte var en storselger til monster adv sykkel eiere. De hadde alt utstyret i touratech katalogen, sprayet på søle og kjørte ned på kafeen og utvekslet drømmer om utrolige turer med andre i samme båt. Dette minnet meg på et mc treff hvor jeg møtte en harley mann med masse tatoveringer og skjegg, utover kvelden begynte tatoveringene å smelte vekk på grunn av svette, og dagen etter var det ikke tatoveringer eller skjegg. Han fortalte meg at drømmen var å være med i en skikkelig Harry klubb å ride rundt å kose seg. Men han hadde jobb, hjem og familie så det gikk ikke. Så av og til levde han drømmen. Og hvorfor ikke? Så som den ansatte i England sa, disse syklene er egentlig ikke for dem som reiser, de er for dem som drømmer om å reise og lever ut drømmen litt i blandt når de kan.

For virkelig reisende på offroad turer finnes det lite sykler som er brukende. Bare se på BMW F800GS som er tyngre enn R80GS som Helge Pedersen reiste 10-år på to hjul med. Dette er en av de hvasseste som er tilgjengelig i dag. På EICMA kom Yamaha frem med T7 konseptet med aluminiumstank m.m. Som tyder på en sykkel med vekt fokus. Kommer denne ut i 180kg deromkring med MT-07 motoren vil vi få den første ekte Adventure sykkelen på mange år. Jeg har knelt foran MC gudene og bedt om dette siden alle andre driter i vekten. Kanskje da blir det interesse fra BMW, Triump, Honda osv til å lage egne lette Adventure sykler som en kan ta over Sibir eller lignende.

Logg inn eller opprett en konto for å skrive kommentarer

Gratis nyhetsbrev!

Les våre nyhetsbrev for ikke å gå glipp av viktige hendelser. E-postadressen din er alt som trengs.

Du kan når som helst velge ikke å ta imot flere nyhetsbrev, og e-postadressen din selges selvfølgelig ikke videre til andre.

Avslutt Abonner på vårt nyhetsbrev: