Bild
Neste artikkel

Yamaha FJR1300

MC-test

Yamaha FJR ble presentert allerede i 2001, og har siden det vært en storselger. Nå er det endelig på tide med en skikkelig oppdatering. Vi slengte beinet over salen og la Madrid bak oss for å se om den står seg mot konkurrentene.

Siden lanseringen for tolv år siden har Yamaha solgt 95 000 eksemplarer av en modell som atter fikk liv i sporttouringklassen. 2013-modellen er ikke helt ny; mer kraftig oppdatert, selv om en god del ser likt ut på papiret. Effekten er den samme, men motoren produseres nå mer etter samme oppskrift som sportsmodellene YZF-R1 og R6. Dette skal gi både bedre slitestyrke og varmeavledning­. Det er derimot en oppdatering som ikke synes, til forskjell fra den ytre moderniseringen.


Nye lykter gir FJR både en mer aggressiv fremtoning og mer lys. Sammen med de to hovedlyktene har seks LED-dioder tatt plass for ekstra god synlighet. Av samme grunn har blinklysene foran blitt endret til lik type dioder. For føreren merkes moderniseringen først og fremst i instrumenteringen, som har et tredelt LCD-display som er tydeligere enn tidligere og kan tilpasses deg.

Du sitter bra i salen.
Det er likevel komforten som er FJRs beste egenskap. Det er en solid motorsykkel med en kjørestilling som virkelig lar deg forsere lange distanser. På pressevisningen fikk vi kjøre ni timer på alt fra brostein til fjellveier rundt Madrid. Spesielt godt likte jeg knevinkelen, som er nesten 90 grader. På de fleste andre touringmotorsykler pleier jeg å måtte strekke på beina innimellom, men det trengs ikke på FJR. Håndleddet måtte derimot bruke litt tid på å tilpasse seg det sportslige styret. Høyden er godt tilpasset for touring, men den skarpe vinkelen krever tilvenning i lavere fart. På motorveien eller gjennom svingete veier føles det mer logisk.



Kåpene er nye og beskytter veldig bra, men personlig kunne jeg ønsket at skjermen var noe høyere, selv på sitt høyeste. 

Alle som har kjørt FJR tidligere kan nok være enig i at innsprøytningen trengte en oppdatering. Og det er nettopp dette Yamaha har gjort på den nye modellen, sammen med et nytt innsugssystem og merkets ride by wire, Y-CCT. Det har ikke bare gjort følelsen bedre; systemet lar også føreren velge mellom en mer aggressiv følelse i S, eller en mykere mapping med T. I forbindelse med de nye valgbare motornivåene har også eksossystemet blitt overhalt. Det har blitt lengre og fått ny innvendig utforming. Dette har gjort at antallet katalysatorer er redusert fra fire til to.

Tåler vekten godt.
Hele motorsykkelen veier 289 kilo. Den burde dermed oppleves som tung å kaste rundt de skarpe svingene, men det gjør den ikke. Forgaffelen er helt ny og har dempingen i det høyre beinet. Komponentene inni er blitt lettere, og fjærene er sett over for å gi en mer konsekvent oppførsel. I begynnelsen hadde gaffelen problemer med aggressiv returdemping, men det ble raskt tatt hånd om, og da viste FJR seg å ha overraskende bra kjøreegenskaper. Den skal ikke sammenliknes med en sportssykkel, for så smidig vil den aldri bli, men å kaste den fra side til side går helt bekymringsløst. Geometrien føles nøytral, med god balanse mellom for- og bakdel. Sene nedbremsninger i svinger er heller ikke noe problem.

De fleste vil ha clutchendel.
I tillegg til FJR1300A finnes også FJR1300AS som ikke har tradisjonell clutchhendel. AS-modellen skiller seg også ut ved at den har opp/ned-gaffel foran. Fjæringen på AS kan justeres i tre gunninnstillinger: soft, standard og hard. Disse kan så stilles inn ytterligere hvis du kjører alene, med passasjer eller med eventuell bagasje. Yamaha selv tror derimot ikke denne modellen vil nå samme salgshøyder som grunnmodellen, av den enkle grunn at de fleste førere fortsatt vil ha clutchhendel.


Spørsmålet er hvordan FJR står seg mot de hypermoderne og høyteknologiske syklene den konkurrerer mot. Der er et solid skritt fremover sammenliknet med sin forgjenger. På 2013-modellen har Yamaha standardmontert cruise control, ABS, traction control, varmeholker, justerbar skjerm og ulike motormappinger, men det er ikke mer enn vi touringførere har lært oss å forvente av en modell i touringklassen de siste årene.

Det handler dog ikke bare om å ha løsningene. De må også fungere. Alle de tekniske systemene er lette å bruke, men de er kronglete installert. Det gjelder for eksempel varmeholkene og den justerbare skjermen. Vil du stille om noen av dem, må du først lete deg frem i menyen, før du kan bruke en bryter for å justere. Sammenliknet med BMWs ­I-ride-system er dette tidkrevende.

Vaksinert mot barnesykdommer.
Kan så en motorsykkel som i bunn og grunn ble presentert for over ti år siden anses som et gunstig kjøp i dag? Forandringene på 2013-modellen er betydelige, og resultatet er åpenbart en mye mer finslipt og moderne motorsykkel. Den verken ser ut eller oppfører seg foreldet, og for de aller fleste kommer dette til å være en motorsykkel som kan oppfylle kravene du har både til pendling, reiser og mer sportslig kjøring. Dessuten har den jo allerede vært med i tolv år, noe som burde være en god vaksine mot de fleste barnesykdommer.

Artikkelen ble opprinnelig publisert i BIKE-katalogen 2013.

Tekst: Bruce Wilson
Foto: Yamaha

Pluss og minus

Pluss:

Velprøvd konsept som fungerer. Bra kompromiss mellom touring og sport.

Minus:

Kronglete menyer. Skjermen kunne vært enda høyere.

Hei!

Vi har forståelse for at du bruker adblocker, men håper at du kan deaktivere den for vårt nettsted. Annonser er en forutsetning for at vi skal kunne fortsette å drive Bike.no.