Ducati Multistrada 1200 S

For teknologiinteresserte finnes det knapt en bedre sykkel enn Ducati Multistrada 1200 S. Aktiv fjæring er bare én av finessene i 2013.

Bilbao, nord i Spania ved Atlanterhavskysten. Utenfor oss ligger Biscayabukta, og den svake nordlige brisen får neseborene våre til å vibrere. Og rett foran de samme nesene står det et femtitalls Ducati Multistrada 1200 S. Den matte sølvfargen, på ducatispråk Matte Chrome, harmonerer fint med det bakenforliggende Guggenheim­museets blanke fasade og bølgende former. Neppe tilfeldig.

Når vi etter litt venting til slutt får prøve våre tildelte motorsykler, styrer vi raskt ut av byen. Morgenen begynner senere i Bilbao, og til tross for den i mine øyne sene avreisen glimrer eventuell morgenkø med sitt fravær. Den trafikken som finnes runder vi lett med Multistrada, og den opprette og høyreiste kjørestillingen gir fin flyt i kjøringen. Når vi så begynner klatringen oppover de baskiske fjellenes slingrende korketrekkere, begynner moroa på alvor – for noen veier!

Vanskelig å se utvendige endringer for uinvidde.
Ducati Multistrada er foran 2013 mer oppdatert enn ny. Forrige generasjon ble lansert i 2010, og for en uinnvidd er forskjellene mellom de to generasjonene vanskelige å oppdage. De utvendig sett mer slående endringene er diodeteknologi for nærlyset og mangelen av den tidligere S-modellens Öhlinsfjæring. Andre oppgraderinger er en større og tydeligere instrumentering, samt et både høyere og bredere kåpeglass som man nå kan justere i fart med én hånd.

Kraftig oppdatert motor.
Men som alltid er det det innvendige som teller, og det er her man finner de virkelige forskjellene.

Motoren er den velkjente 11-graders Testastrettaen. Den er dog blitt oppdatert kraftig foran 2013. Injektorerenes vinkel er nå mer i linje med innsugsvinklene, som gir bedre atomisering av drivstoffet, og topplokket er utstyrt med doble tennplugger. Hensikten med oppdateringen er mykere gange – noe som merkes – og forbedret moment i mellomregisteret (+ 6 nm), samt ti prosent lavere forbruk.

DSP – Ducati Safety Package – er nå standard på samtlige modeller av Multistrada, og inneholder foruten traction control, DTC, med oppgradert software også Boschs nyeste ABS-enhet 9ME.

Fire kjøremoduser og flere justeringsmuligheter.
Akkurat som før tilbys føreren fire forhåndsdefinerte kjøremoduser – Sport, Touring, Urban og Enduro – som i tillegg til å justere både DTC og ABS, også endrer dempingen i begge ender og forspenningen bak. Det gjorde forrige generasjons Öhlinsdemper også. Forskjellen er at de nåværende komponentene fra Sachs ikke bare er elektronisk justerbare, men dessuten aktive.

Systemet består av totalt fire akselerometre; to i hjulene for de uavfjærede bevegelsene og to oppe i sykkelen – en i hver ende. Datastyring sammenlikner hjulenes bevegelser i forhold til motorsykkelen, og tilpasser dempingen for å sikre maksimalt grep. Foruten akselerometrene tar systemet også input fra både TPS og ABS (gass og brems med andre ord); alt via Can-Bussystemet.

Optimalisert for komfort og sikkerhet ifølge fabrikken.
Fordelene med aktiv fjæring – i tillegg i integrasjon med ABS – er at dempingen hele tiden kan holdes myk nok for å sørge for at hjulet følger underlaget uten å riskere at fjæringen bunner. På jevnt underlag er gevinstene små, og på dårligere underlag (les: norske veier) kan det bli dramatiske forskjeller i  bremselengde.

– Funksjonen er optimalisert for komfort og sikkerhet, forteller Andrea Forni, teknisk sjef hos Ducati. Når teknologien kommer til Panigale, kommer vi selvfølgelig til å fokusere den på ytelse, fortsetter han med et smil.

Motorsykkelens fire modus kan tilpasses i minste detalj. Foruten å programmere kompresjon og retur kan ABS (tre nivåer) og DTC (åtte trinn) konfigureres for hvert modus. Både ABC og DTC kan også slås av.

Så hvordan er nye Multistrada å kjøre? Kjørestillingen kjenner man igjen fra den gamle modellen, og målene er identiske. Det gjelder også chassiset, der geometrien er uforandret.

Like terrengtilpasset som Porsche Cayenne … men det funker.
Oppførselen er grunnleggende sportslig, og Multistrada trives aller best når tempoet er høyt. I både Touring og Sport har man 150 hester å leke med, og fjæringen er i det fasteste laget. Først i Urban finner man noe som kan beskrives som mykt, og effekten er mer sparsommelige 100 hestekrefter. Som fører opplever man tydelige forskjeller mellom de tre, og selv byttet jeg flittig modus under prøvekjøringen. Det fjerde, Enduro, oppleves derimot som noe humpete – en Multistrada har like mye å gjøre i terrenget som en Porsche Cayenne. Men det fungerer.

Sesongens mest avanserte elektronikkpakke?
Den nye Sachs-fjæringen jobber svært diskret. Det er først når jeg ved stående kjøring pumper fjæringen opp og ned at jeg tydelig kjenner hvordan den aktivt motarbeider motorsykkelens gynging. Det gjelder også den øvrige elektronikken i form av traction control eller ABS – den finnes og hjelper om nødvendig, men gjør ikke noe stort vesen av seg.

I skrivende stund har ikke alle nyhetene på allroad-fronten blitt presentert. Men kvalifisert gjetting tilsier at Ducatis elektronikkpakke blir blant sesongens mest avanserte. Hvordan den er i forhold til konkurrentene må testes nærmere.

Artikkelen sto første gang på trykk i Bike nr. 10 2012.

Tekst: Magnus Wallner
Foto: Ducati