Bild
Neste artikkel

Ducati 1199 Panigale

MC-test

Få motorsykler har vært ventet på med mer spenning enn 1199 Panigale. Duger monocoquerammen? Er 195 hk for vilt?

Autovernet smyger seg faretruende nær langs veikanten. Jeg bråsvinger Ducatien gjennom den trange svingen foran luksushotellet og gir gass slik at den oransje traction control-søylen blinker i Moto GP-displayets overkant. Fullt nedlegg gjennom pitkurven og raskt på gassen. Som en yr fullblodshest vibrerer  motorsykkelen med forgaffelen og reiser seg på bakhjulet, mens den aggressive lyden av 1 200 kubikk V2-motor ved 11 500 omdreininger drønner mellom betongveggene. 

Yas Marina Circuit i oljestaten Abu Dhabi møter Ducati 1199 Panigale S. Den mest hypede motorsykkelen på verdens mest ekstravagante Formel 1-bane.

Ingen av de eksisterte for fire år siden. Der den 5,5 km lange banen, det 5-stjerners Yas Viceroy Abu Dhabi-hotellet og lystbåthavnen ligger nå, var det bare sand. Og på Ducati-fabrikken i Borgo Panigale sto general manager Claudio Domenicali og folkene i utviklingsavdelingen med blanke ark. Altså frie hender til å gå nye veier for å skape den perfekte etterfølgeren til 1198.

I begge tilfeller er resultatet et fantastisk syn. Banen er som tatt rett ut av et dataspill med blåstripete betong i avkjøringssonene i stedet for kattesand; LED-lamper i stedet for flaggposter, og romskipslignende gangbroer og bygninger over og rundt asfalten. Enkelte vil mene at Ducatien ligner noe fra en japansk science fiction-tegneserie som kjører på et brennstoff som ennå ikke er oppfunnet. Andre at den bare er sexy. Noe som ikke er helt tatt ut av luften, for da designer Gianandrea Fabbro presenterte sitt første utkast til 1199, ble det kassert med kommentaren at den ikke var sexy.

– Jeg viste ham et bilde av en pen naken kvinne og sa: »Hun er sexy,« og det hjalp åpenbart, gliser Domenicali.

Kun den legendariske motoren er tilbake.
Bak de smekre formene representerer 1199 Panigale så mye Ducati-nytenkning at bare den røde fargen og Fabio Taglionis legendariske 90-graders V2 med desmodromiske ventiler er tilbake fra forgjengerne.
Monocoque og Superquadro er de nye nøkkelordene, og derfor kan vi i dag svinge beinet over en usedvanlig lett og ekstraordinært sterk og turtallsvillig etterfølger til Ducati 1198. Kjøreklar uten bensin veier 1199 Panigale 177 kg, og det er 10 kg mindre enn 1198. Samtidig yter den ekstremt overkvadratiske nye motoren 25 hk mer enn forgjengeren.

Race, Sport eller Wet - fritt valg.
Kreftene disponeres med ride by wire-styring av de store ovale spjeldhusene. Og med mode-knappen kan du velge om du vil ha 195 hk med vill respons (Race), myk respons (Sport) eller vil nøye deg med 120 hk og myk respons (Wet). Den valgte modusen styrer også traction controlen, Öhlins-fjæringens demping, instrumenteringens grafikk og motorbremsstyringen EBC.
– Effekt er en god ting, men ikke noe bidrar mer positivt til kjøreopplevelsen og prestasjonene enn lav vekt, påpeker Domenicali.
Og han har helt rett. Allerede på de første meterne gjennom tunnelen ved pitutkjøringen føles 1199 Panigale som en topptrimmet sprinter.

Sitter mer oppreist enn før.
Jeg sitter langt fremme og har god kroppskontakt med aluminiumstanken, som er 30 mm kortere, men rommer 1,5 liter mer enn 1198 S. Det bredere clip on-styret sitter 10 mm høyere, så kjørestillingen er mer oppreist og mer komfortabel. Og nei da; Öhlins TTX-demperen som ligger på venstre side sitter verken i veien for bein eller støvel.


Engine Brake Control er Ducatis nyeste welektroniske gimmick, som supplerer slipperclutchen ved å åpne gasspjeldene en smule slik at motorbremsen ikke virker så voldsom ved nedgiring. Helt sikkert en fordel for folk som kommer fra 4-sylindrede 1000-kubikkere, men Ducati-førere savner motorbremsen som det lille ekstra høydepunktet.

Svinger som en mindre modell.
Ellers styrer 1199 Panigale inn i svingene som om den var en 600-kubikker – en lett 600, selv om akselavstanden er 7 mm lenger enn på 1198. Den ultrakvikke styringen skyldes både den lave vekten, den fremflyttede kjørestillingen og en grundig jobb med geometri og vektsentrering.
Superquadro-V2-eren er for eksempel vippet 6 grader ytterligere bakover slik at motoren kunne flyttes 32 mm lenger frem, 1199-svingarmen er 39 mm lenger, og resultatet er en nærmest ideell vektbalanse foran/bak på 52/48, akkurat som på Checas Superbikeracer.

Sentralisert vekt.
Alle tyngre komponenter er skjøvet mot motorsykkelens midtakse, og derfor er eksossystemet flyttet fra Ducatis tradisjonelle plassering oppunder setet og inn under motoren. Og kåpestativet, som nødvendigvis må sitte langt fremme, er en lett sak i magnesium som kun veier 600 gram.

Men man får ikke noe gratis her i livet. Derfor byr ikke 1199 Panigale på samme stabilitet ved akselerasjon og bremsing som den tyngre og mer tungstyrte 1198 med 50/50-vektfordeling.

Til gjengjeld er der ingen grunn til å frykte at monocoque-rammen har fjernet Ducatiens tradisjonelt gode føling med fordekkets grep. Basisutgaven av 1199 Panigale er utstyrt med en nyutviklet og ekstra lett Marzocchi-gaffel i aluminium. Men på s-modellen, som vi kjører her, sørger en Öhlins NIX30-gaffel med separat kompresjonsdemping i venstre bein og retur i høyre for krystallklar respons. Det har ingen Ducati med rørgitterramme i stål gjort bedre – noe som både Stoner og Rossi kan skrive under på.
 
Eksplosive krefter som på en fullblods Superbike.
En betydelig større overraskelse venter de trofaste Ducatiførerne når de opplever Superquadro-V2-erens måte å dra på. For den stamper slettes ikke i vei med samme rå styrke som forgjengeren. Den føles nærmest som en 848 opp til 8 500 rpm – men herfra og til det røde lysorgelet på Moto GP-displayet når de to øverste diodene ved 11 500, kommer kreftene eksplosivt som på en fullblods Superbike.

Du får intet mindre enn et himmelsk trøkk ut av svingene. Når kreftene setter inn, gynger gaffelbroen igjen fra side til side, og forhjulet slår smutt mot underlaget. Traction controlen sørger dog for at Pirellis brede 200/55 Supercorsa ikke slipper taket i asfalten. Vibrasjonene kommer også når jeg bremser senest muligt fra 275 km/t ved enden av Yas Marina-banens 1 200 meters langstrekke. Men så er det også brutalt bitt i Brembos nye m50-monoblokkalipere som griper om forhjulets 330 mm-skiver. De er for øvrig påbeste SBK-vis flyttet 15 mm ut fra hjulnavet slik at de kjøles bedre av fartsvinden. Som ekstrautstyr fåes en knivskarp sports-ABS som i kjøremodus Race kun virker på forhjulet, men i Sport og Wet har en kombifunksjon. Det duger!

Panigale er fabelaktig på Yas Marina. Og det vil den også være på Rudskogen. Selv om den er oppkalt etter et italiensk industriområde.

Artikkelen sto første gang på trykk i Bike nr. 4 2012.

Tekst: Klavs Lyngfeldt
Foto: Milagro

Pluss:
Sterk motor. Sivilisert gassrespons. Styrevilling. Bremser og fjæring i toppklasse. Full elektronisk pakke.

Minus:
Glatte fothvilere. Ikke samme trøkk på mellomregisteret som 1198. ABS er ekstrautstyr.

Hei!

Vi har forståelse for at du bruker adblocker, men håper at du kan deaktivere den for vårt nettsted. Annonser er en forutsetning for at vi skal kunne fortsette å drive Bike.no.