Bild
Neste artikkel
Klassiske muskler

Duell: BMW R 1200 R vs. Yamaha XJR 1300

Test

Oppskriften er i bunn og grunn velkjent: to hjul og en stor motor, ingen kåper. Nærmere gransking avslører imidlertid tydelige forskjeller.

Jeg elsker muskelsykler. Konseptet der en solid motor møter god komfort og kjøreegenskaper som er litt overdimensjonerte for gaten er kanskje det best mulige med hensyn til gatekjøring, spesielt når det gjelder kåpeløse motorsykler. Med disse syklene setter du ikke banerekord, men følelsen er god og ytelsen tilstrekkelig for moro, mens turbulensen holder hastigheten på et måtelig nivå til tross for den kjappe ytelsen. Beskrivelsen passer også for våre aktuelle duellanter:  BMW R 1200 R og Yamaha XJR 1300.

BMW: Ny gaffel, ekstra bredt utvalg av tilbehør
BMWs R 1200 R er en av de mest interessante nyheter i 2015. Modellen fikk boksermotor utstyrt med væskekjølte topper, og samtidig tok man farvel med den merkestypiske telelever-gaffelen, som ble erstattet av en vanligere 45 mm USD-gaffel.
Som vi er vant til fra BMW, er tilbudet av tilbehør bredt, og ved å krysse av på listen kan du raskt få den relativt moderate grunnprisen til å stige til helt nye høyder. Testeksemplaret er utstyrt med nesten alt mulig ekstra som tilbys for denne modellen.

Yamaha: Omfattende ansiktsløftning, men fortsatt genuint old school
Også Yamaha XJR 1300 er en interessant modell som i sin levetid har vært veldig populært  hos oss. XJR fyller respektable 20 år, og dette hylles med en omfattende ansiktsløftning. Sykkelens allerede originale retroinspirerte design ble omarbeidet og betydelig kvikkere i produsentens Yard Built-stil. Til forskjell fra den teknologispekkede BMW-en er Yamahaen en genuin old school-sykkel som er fri fra overflødig el-utstyr. 

Duellen ble kjørt av undertegnede og Tuomo Lampela. Syklene fikk prøve alle slags asfaltveier fra motorvei til dårlige småveier, og dessuten kjørte vi en tur i bymiljø. For det meste fikk vi nyte svært vakkert  sensommervær med varme temperaturer, nesten hete. Men det kom  også harde regnskyll. Det var altså under svært skiftende forhold at syklene fikk vise hva de kan.

Mange høykvalitets brytere, god komfort, rotete instrumentering,
Hvis en noensinne har kjørt en moderne BMW, føler man seg umiddelbart hjemme på R 1200 R. Alt finnes der en forventer det, og selv om bryterne med høy kvalitet er mange, finner man raskt det en leter etter. Å justere instillingene tar imidlertid tid, og endringene kan lett ta oppmerksomheten bort fra kjøringen.

Salen på BMW-en er relativt lav, og førerposisjonen er oppreist. i tillegg til originalsalen finnes et lavere, samt et par høyere alternativer som ekstrautstyr. Det brede styret gir bra følelse og kontroll, og den lille tilbehørsvindskjermen styrer unna luften overraskende effektivt. Det eneste som bør kritiseres er instrumenteringen, som er rotete. Det analoge speedometeret er alt annet enn tydelig, og selv om det digitale displayet har tre ulike innstillingsmuligheter, oppleves ingen av disse som bra.

Kvikk og morsom motor, girassistent anbefales, effektive bremser
Når man kjører, er det imidlertid lett å smile. Akrapovic-demperen (ekstrautstyr) lager herlige boksermelodier, og den kvikke motoren har en morsom karakter. Pigge gasspådrag gjør alltid dagen bedre. Girassistenten (ekstrautstyr) bidrar til en fantastisk kjøreopplevelse, og fungerer ekstra bra ved nedgiring. Ved oppgiring føler man ofte et rykk.

Girassistent er ellers noe som kan anbefales på det varmeste med BMW-en. Ved hjelp av denne trenger du clutchen bare når det er på tide å trille ivei. Med clutch blir giringene ofte trøblete på grunn av den diffuse følelsen. Selvsagt kan man venne seg til alt, men denne egenskapen var god å ha under den cirka 50 mil lange turen.

Fjæringen er utstyrt med Dynamic ESA (ekstrautstyr) og fungerer førsteklasses uansett underlag, og jo flere svinger, desto bedre er BMW-en. Bremsene er svært effektive, og ABS-en virker å jobbe lynraskt. Selv kardang, som jeg tidligere ikke har vært helt fortrolig med, har den senere tiden blitt omarbeidet og blitt nesten perfekt. Tidligere glapp og bakdelens irriterende heising ved gasspådrag er borte.

Utseendet det mest merkbare
Den mest merkbare nyheten på XJR 1300 gjelder utseendet. Hva som ser bra ut er selvfølgelig opp til hver enkelt å bedømme, men personlig mener jeg at XJR er en veldig pen motorsykkel. Hvis du føler deg hjemme i salen på BMW-en, er følelsen lik også når du setter deg i salen på Yamahaen. Både sikten og følelsen er svært tradisjonelle, og det er overhodet ikke noe negativt. De runde instrumentene er ukompliserte og veldig tydelige.
Som på BMW-en er kjørestillingen nøytral og temmelig oppreist, selv om Yamahaens sal (som er mer komfortabel enn den ser ut) er noe høyere i forhold til styret. Speilene er fine, men viser ikke stort mer enn førerens albuer. Vindbeskyttelsen er ikke-eksisterende, men om dette er bra eller dårlig må hver enkelt avgjøre selv.

Silkemyk rekkefrier, men litt kjedelig karakter
Den luftkjølte rekkefireren er silkemyk i både gange og karakter. Når det gjelder komfort, er den eneste skjønnhetspletten vibrasjoner som dukker opp omtrent mellom 4 500–5 500 rpm, og som forstyrrer ekstra mye når en kjører i motorveitempo.

Til tross for at motoren byr på god ytelse helt fra lavt turtall, er den strikkaktige karakteren temmelig kjedelig. Litt aggressivitet burde gjøre pakken betydelig mer spennende. På den andre siden kan en ikke annet enn å sette pris på motorens sofistikerte natur og elastisitet. Med tanke på motorkarakteren burde mer enn fem gir oppleves som overdrevet.

Når det gjelder girkassen, har den gamle skolen et sterkt nærvær ikke bare med hensyn til antall gir. Kassen har en følelse som er tydelig på mekanisk vis. Den litt trege clutchen er svært følsom.

Tradisjonelt chassis, manglende ABS kompenseres av fin bremsefølelse
Også chassiset er blant Yamahaens tradisjonelle komponenter. Bakstussen med doble støtdempere og den konvensjonelle teleskopgaffelen gjør jobben svært bra. Det samme gjelder også bremsene. XJR mangler ABS, noe som ikke er vanlig på tidens sykler, men til alt hell kompenserer bremsenes fine følelse bra for denne mangelen.

Vedrørende kjørbarheten er Yamahaen morsomst ved roligere kjøring på svingete veier. Hastigheten stiger veldig mye før sykkelen begynner å protestere, men under den racingpregede overflaten finner vi en gentleman istedenfor en rampesykkel.

Tankvolumet enærmest en spøk, men ansiktsløftet bringer modellen nærmere nåtiden
Ingeniørene bak den tradisjonsspekkede motorsykkelen har ofret overraskende mye for å understreke sykkelens stil. Yamahaens nye og unektelig stilige bensintank har nemlig et volum som nærmest er en spøk. Etter cirka 10 mils kjøring lengter sykkelen etter en pause på bensinstasjonen; ikke akkurat noen høydare. Dessuten er lyset på bensinmåleren ikke noe ordentlig lys, men et ikon på LCD-displayet som, avhengig av værforhold, ikke alltid synes godt nok.

Duellen viser to tolkninger av samme konsept
I duellen kjørte vi to tolkninger av ett og samme konsept. Yamaha XJR 1300 er en svært tradisjonell modell. Opprinnelig var den en av pionerene blant retromodeller. Denne statusen gjelder ennå, men gjennom ansiktsløft har retrofasongen tatt et skritt nærmere nåtidens filosofi. Til tross for at tiden har gått, er 20-årige XJR nesten uendret sammenlignet med sine tidlige år, og er et friskt pust i nåtidens elektronikkjungel.

Også BMW R 1200 R har en lang historie som modellnavn, men den helt nye modellen som presenteres i år representerer nåtiden og moderne ingeniørkunst i alle detaljer. Sykkelens utstyr er svært omfattende allerede originalt, og ekstrautstyrslisten byr videre på utallige muligheter så langt lommeboken rekker.

BMW-en en bedre motorsykkel, Yamaha scorer på sjarm
Selv om modellene i prinsippet er like, gjelder det samme sannsynligvis ikke for kundekretsen. Bak Yamahaens karisma ligger nettopp det faktum at den er en ny, men samtidig gammeldags sykkel. Hva egenskapene gjelder er den fortsatt kurant, og den byr på old school-følelse uten å tvinge eieren til å tørke olje av hendene hver dag. Med mer motorkarakter ville det vært betydelig vanskeligere for meg å velge mellom modellene.

Når en tenker på BMW-en, er det vanskelig å finne mangler av betydning. Sykkelen er svært morsom å kjøre overalt unntatt på motorveien. Kjørbarheten holder et høyt nivå, komforten er absolutt godkjent for en nakensykkel, og motoren er svært bra. Dessuten er det verdt å merke seg at samtlige tekniske hjelpemidler bidrar til en uten unntak bedre kjøreopplevelse. BMW-en er ganske enkelt en bedre motorsykkel.

På den andre siden er også Yamahaen sjarmerende, og med prisforskjellen skulle en kunne lokke frem en god del karakter fra motoren ...

Artikkelen sto første gang på trykk i Bike nummer 10 2015
Tekst Petri Suuronen Foto Valtteri Nygren 

BMW R 1200 R
Pris: fra 180 400 kroner
Motor:
Luft-/væskekjølt 4-takt B2
Slagvolum: 1 170 cm3
Maks effekt: 125 hk / 7 750 rpm
Maks dreiemoment:
125 Nm / 6 500 rpm
Bremser foran: To 320 mm,
4-stemplede kalipere
Antall gir: 6
Salhøyde: 790 mm
Vekt: 231 kg
Bensintank: 18 liter
Clutch: Flerplate våt slureclutch
Fjæring foran: USD 45 mm
Fjæring bak: Paralever

Yamaha XJR 1300
Pris: fra 172 900 kroner
Motor: Luftkjølt 4-takt R4
Slagvolum: 1 251 cm3
Maks effekt: 98 hk / 8 000 rpm
Maks dreiemoment:
108,4 /6 000 mm
Bremser foran: To 298 mm,
4-stemplede kalipere
Antall gir: 5
Salhøyde: 829 mm
Vekt: 240 kg
Bensintank: 14,5 liter
Clutch: Flerplate våt
Fjæring foran: Teleskop
Fjæring bak:
Doble støtdempere, Öhlins

Hei!

Vi har forståelse for at du bruker adblocker, men håper at du kan deaktivere den for vårt nettsted. Annonser er en forutsetning for at vi skal kunne fortsette å drive Bike.no.