Ducati XDiavel

Da Ducati presenterte XDiavel, var min første tanke: «OK, en Diavel som kjøres med føttene først, ikke noe revolusjonerende.»  Bildene vekket ikke de helt voldsomme følelsene.

En stor overraskelse
Det ble imidlertid en stor overraskelse da jeg så XDiavel første gang på årets motorsykkelmesse i Helsingfors. Elegante XDiavel er et svært imponerende skaperverk å se på. For å skape en ren design er for eksempel radiatorslanger gjemt bort, og eksossystemet er tryllet vekk fra synsfeltet.

Den tydeligste forskjellen sammenlignet med vanlige Diavel er fothvilerne, som er plassert lenger foran, men det er også en god del annet som er endret. Motoren har fått 3,6 millimeter lenger slaglengde og lyder navnet Testastretta DVT 1262, som også avslører slagvolumet. Det tvangstyrte ventilsystemet med variable ventiltider er finjustert for høyere moment på lavt turtall. Også kompresjonen er litt høyere. Endringen gir et solid moment på knappe hundre Newtonmeter ved 2 100 rpm, og maks dreiemoment på like under 129 Newtonmeter oppstår ved 5 000 rpm. Toppeffekten 156 hester er mildt sagt tilstrekkelig for en cruiser, og nås ved 9 500 rpm. Dette gir et veldig bredt og anvendbart register.

XDiavel tilbyr tre kjørenivåer – Sport, Touring og Urban – som i tillegg til effekt og gassrespons påvirker traction control og ABS-systemets følsomhet. De to sistnevnte systemene benytter også IMU-enheten, som analyserer sykkelens bevegelser. Dette betyr at begge systemene fungerer også ved nedlegg. Av hjelpesystemer får du i tillegg Launch Control.

Overraskende enkel og trivelig kjøring
Vel i salen konstaterer jeg umiddelbart at ergonomien er førsteklasses. Med foroverflyttede fothvilere sammen med et bredt styre oppleves kjørestillingen ofte som slitsom, men i salen på XDiavel blir det aldri markant. Til å være en så stor og tung sykkel er det overraskende enkelt og trivelig å kjøre i bymiljøet.

Idet jeg fortsetter ut av byen på en svingete vei gjennom et tettbebygd område, klikker jeg meg frem til cruise controlen og fortsetter i moderat fart. Nå skjønner jeg hvorfor Ducati snakket så mye om avslappet kjøring i lavere hastighet i forbindelse med presentasjonen av modellen. Alt er ett hakk hvassere, både når det gjelder lyd, stemning, kjørbarhet og komfort.

Endelig forlater vi byen, og jeg slår på Touring-nivået, som gir full effekt. Gassresponsen er fortsatt behagelig myk, og kjøringen føles fortsatt avslappet til tross for massive kraftressurser.

Svært hvass i Sport-nivået
I Sport-nivået blir det helt annerledes. Gassresponsen blir hvassere, og XDiavel viser sine Ducati-røtter. Turtallet stiger i rasende takt mot rødmarkeringen i gir etter gir, og jeg kjører plutselig inn i en sving som bare for et øyeblikk siden glimtet et sted borte i horisonten. Det hele akkompagneres av en fantastisk buldring. Et lett trykk på den følsomme hendelen får kaliperne fra Brembo til å redusere hastigheten såpass mye at ABS-en vil gripe inn. XDiavel beveger seg lett inn i svingene og holder kursen fint. Må du korrigere sporvalget, går det lekende lett. Det er vanskelig å tro at dette faktisk er en sykkel som veier nesten 250 kilo og er utstyrt med et 240-millimeters bakdekk. Helsprøtt! Den eneste skjønnhetsflekken er hard fjæring på ujevnt underlag og den korte bakfjæringen, men jeg har det for moro til at jeg rekker å tenke på manglene. Oppgitt nedleggsvinkel er 40 grader, et fint tall til å være en cruiser.

Da jeg har rukket å nyte sykkelens ytelse en god stund, kommer jeg på at den må være god på burnouts. Jeg klikker meg frem til passende innstillinger, reduserer farten, girer ned til første, bøyer meg forover og slipper clutchen. Overraskende nok føles grepet som det var – på bakhjulet, altså. Forhjulet reiser seg imidlertid umiddelbart og målbevisst opp mot himmelen. Overrasket begynner jeg å leke mer med sykkelen, og konstaterer at det går å få opp forhjulet også bare med gass. Hva skjedde med avslappet cruising ved lav fart? Jeg må bare le hysterisk inne i hjelmen.

Ulv i fåreklær
Så vidt jeg kan huske, har jeg aldri kjørt en mer absurd sykkel enn XDiavel. På den ene siden er den en veldig lettkjørt, trivelig og avslappet cruiser som du gjerne parkerer utenfor populære kaféer. På den andre siden er den en morsom muskelmodell med vill ytelse som burde holde for de fleste førere. En genuin ulv i fåreklær.  

Artikkelen sto første gang på trykk i BIKE nummer 7 2016

Vil du ha BIKE rett hjem i postkassen? Bestill abonnement her!

Tekst: Petri Suuronen    Foto: Valtteri Nygren

Annons

Annons

Sist nummer

Annonser