Siste aktivitet

Ducati Monster 821

Test

I 21 år har Monster vært en særdeles viktig familie hos Ducati. I nye 821 videreføres genene – men med mange kjærkomne forbedringer.

Det har ikke gått mange måneder etter at Ducati lanserte Monster 1200 før Monster 821 nå er på plass. Vi fikk boltre oss et par dager med nykomlingen i svingeldoradoene utenfor Bologna. Altså på Ducatis hjemmebane. Oppgraderingene i forhold til Monster 796 er mange. En ny, stivere og fremfor alt lettere ramme er på plass. Men vektfordelingen er den samme som hos forgjengeren, det vil si 47,5 prosent foran og 52,5 prosent bak. Akselavstanden er økt fra 1450mm til 1480mm, samt at 821 har et noe lavere tyngdepunkt.

Damevennlig vekt og salhøyde
821 er utstyrt med dobbelsidig svingarm i aluminium, og bensintanken rommer nå totalt 17,5 liter – fire liter mer enn 796. Motoren gir fra seg et herlig brøl ved oppstart, og lyden er mørk og akkurat passe høy. Du får et nytt 2-1-2-system hvor eksospottene nå kommer opp nede på høyre side.

Salhøyden er standard på 810mm, men kan enkelt senkes til 785mm, alternativt videre ned til 765 eller 745mm med ekstrautstyr. Standardhøyden passet meg bra, men Ducati satser stort på at damer skal lokkes av både lav vekt og lav salhøyde. Salen har dessuten fått tykkere skumbelegg, og den er laget litt større – også for passasjer. I vår prøvekjøring fungerte den klanderfritt time etter time. Tørrvekten på 821 er 179,5 kilo. Det går ikke mange sekundene før jeg har funnet meg vel til rette på motorsykkelen. Ducati har flyttet styret 40mm nærmere føreren og like mye opp,  men jeg sitter fremdeles litt foroverbøyd.

Hypermotard-type motor pluss litt til
Motoren er andre generasjon 821cc Testastretta 11°, som ellers finnes i Hypermotard-modellene. Den byr på 89 Nm ved 7 750 rpm og 112 hestekrefter ved 9 250 rpm.  Dermed har nye 821 fått 25 flere hestekrefter enn Monster 796. Det nye eksossystemet gir for øvrig to hestekrefter mer sammenlignet med Hypermotard-oppsettet. Motoren matcher resten av sykkelen bra i de aller fleste sammenhenger. Effektkurven føles jevn, og kreftene er aldri langt unna. V2-motoren oppleves som sterk fra bunnen og har en litt hard gange. Vibrasjonene er der hele tiden, og det kjennes i hendene. Det er tre kjøremoduser å velge mellom. Urban, Touring eller Sport. Førstnevnte valg oppleves som jevnt og snilt. Her er ytelsen redusert til 75 hestekrefter, traction control er satt til nivå 6 (av totalt 8), og ABS-en er i nivå 3 (maksimal stabilitet ved bremsing). I Touring har man full effekt med 112 hestekrefter, men her er det medium ride-by-wire-innstilling; traction control i nivå fire og ABS i nivå 2. Touring føltes bra til vanlig kjøring. I Sport er det en direkte ride-by-wire innstilling, og her er motoren mer på hugget og klar til aktiv kjøring. Traction control i nivå 2 og ABS i nivå 1. Å skifte mellom modusene kan gjøres under kjøring, så lenge man ikke gasser eller bremser.  Instrumenteringen er heldigital og enkel å forholde seg til. Girindikator er imidlertid et savn.

Lite å utsette på clutch, gir og bremser
Våtclutchen opereres behagelig med wire og har slureclutch-funksjonalitet. Girkassen består av seks gir, og utvekslingen er godt tilpasset de italienske veiene. Litt trøblete å finne fri, men ellers sitter girene fint. Ved inngangen til de mange hårnålsvingene ble det hyppig bruk av bremsene, og Brembo-systemet fungerer svært effektivt. Foran sitter det to 320 mm bremseskiver med firestemplede kalipere, og bak finner vi en skive på 245 mm og en tostemplet kaliper.

Allsidig og moderne modell
Ducati har satset på å lage en motorsykkel som skal kunne brukes til mye, og de har truffet ganske bra. Kayaba-gaflene foran av typen opp/ned er på 43 mm og gir et godt og passe mykt inntrykk. Det er bra ettersom de ikke kan justeres. Bakdemperen fra Sachs har derimot justeringsmuligheter. Sachs-demperen gjør jobben sin godt mellom den bakre sylinderen og svingarmen. Samspillet mellom ramme, dempere og bremser oppleves som trygt og effektivt i bymiljø, i krappe svinger og på raskere strekninger.

821 er en muskuløs og naken sykkel som utvilsomt bringer Monster-genene videre. Helt i fronten sitter en ny lykt med seks LED-parklys sammen med tradisjonell halogenpære. Bak finner vi også LED, som gir et moderne preg. De 10-eikede felgene har samme design som Panigale og Multistrada, og det er 17 tommer både foran og bak.

Etter mange tilbakelagte mil føles sittestillingen fremdeles bra, og mangelen på vindskjerming er helt glemt. Men bøylene til passasjerfothvilerne er noe forstyrrende for hælene mine ettersom jeg helst sitter med tåballene på fothvilere under aktiv kjøring.

Bruksområdene er mange enten man vil kjøre på langtur eller bare stikke av gårde på et par timers søndagstur. Ducati har dessuten ulike bagasjeløsninger i sitt utvalg av ekstrautstyr. Her finner vi lyddempere i aluminium, vindskjerm og karbondeler. 821 fremstår som en lekker motorsykkel, og den gir mye glede under kjøring. Monster-familien har med denne fått et nytt og moderne medlem.

Artikkelen sto første gang på trykk i Bike nr. 9 2014. 
Tekst: Stig-Roar Martinsen Foto: Ducati

Pluss: 
Moderne design og funksjonalitet samtidig som Monster-genene ­videreføres. Sterk motor.
Minus: 
Vibrasjoner. Litt trangt for føttene.

Logg inn eller opprett en konto for å skrive kommentarer

Gratis nyhetsbrev!

Les våre nyhetsbrev for ikke å gå glipp av viktige hendelser. E-postadressen din er alt som trengs.

Du kan når som helst velge ikke å ta imot flere nyhetsbrev, og e-postadressen din selges selvfølgelig ikke videre til andre.

Avslutt Abonner på vårt nyhetsbrev: