Ducati Hypermotard 939 SP

Stemningen var ikke helt på topp da jeg kløv av bussen ved den regnvåte banen Castellolí Circuit nær Barcelona. Det var røffe ti grader, og regnet strømmet ned. Men humøret ble raskt bedre da vi fikk øye på de røde skjønnhetene skodd med regndekk og kjente duften fra dekkvarmerne.

Gir samme følelsen som min konkurransemotard
Førsteinntrykket av Ducati Hypermotard 939 SP er at den ser liten og kompakt ut. Det lange utstikket av de innvendige gaffelbeina bærer bud om behagelige allroundegenskaper med litt lenger fjæringsvei. Når jeg sitter i salen, føles sykkelen herlig tight. Med mine 180 centimeter føltes plasseringen av styre, fothvilere og sal helt riktig for denne typen sykkel. Jeg reagerte også på den høye salen, som ikke er helt optimal for bykjøring. Selve salen var det ingen feil på. Den var bra utformet og god å sitte på. Men den opplevdes som litt kantete da beina ble strakt mot bakken, og dette forsterker følelsen av høy sal.

Jeg triller ut av depotet og får samme følelse som jeg pleide på min konkurransemotard. Litt smånervøs og overstyrt i lav fart, men uten at den oppleves som vinglete. Den er heller smidig. Så fort jeg kjører ut på banen, føles styrgeometrien helt riktig. Hypermotard 939 er veldig lettstyrt og grei gjennom svingene. Det var lett å korrigere sporvalget før jeg lærte meg helt å finne rundt banen. De smidde felgene fra Marchesini fikk sykkelen til å føles lett og lettstyrt selv i høy hastighet takket være den lave rotasjonsmassen.

Oppdatert motor og fjæring
Den nye Hypermotarden har fått en større motor via større boring, men med samme slaglengde som tidligere. Samtidig har Ducati valgt å beholde samme størrelse på ventilene fra den eldre og mindre motoren. Dette skal gi høyere turbulens i bensin- og luftblandingen for bedre forbrenning, som igjen gir økt moment i lav- og mellomregisteret, mener produsenten. 18 prosent mer moment ved 6 000 rpm, som også gjenspeiles i en utrolig snill og lineær effektkurve. Mer effekt betyr også høyere temperaturutvikling, som Ducati løste med en pen, liten oljekjøler for problemfritt å klare klimaet også på varmere breddegrader. Motoren klarer også utslippskravene for Euro4-normen med sin nye og så smått lengre lyddemper.

Fjæringen foran er også oppdatert, og nå sitter det komponenter fra Öhlins både foran og bak. Fjæringen og kommunikasjonen mellom fører og dekk fungerte svært bra på det tidvis våte og ujevne underlaget. Belegget lignet enkelte steder vaskebrett. I de lange, sveipende svingene svelget Öhlinerne sprekker i asfalten og ujevnheter uten at sykkelen reagerte merkbart eller begynte å gynge.

Ducati har lagt ned mye tid på elektronikken
– Bred basiskunnskap om en motorsykkel er veldig viktig ved utvikling av elektronikken. Det er som med moderne kameraer. I dag kan hvem som helst gå til en butikk, kjøpe et slikt kamera og ta fantastiske bilder i automodus. Det samme gjelder motorsykler med velutviklet elektronikk, som Ducatis testfører Beppe Gualini uttrykte det.

Dette merket man ute på banen. Både motoreffekten og traction control-systemet kan justeres for ulikt underlag og følsomhet. Traction control-systemet jobbet svært mykt og fint på den våte banen. Det samme gjelder ABS-systemet fra Bosch, som holdt motorsykkelen stødig ved innbremsingene med høy frekvens på pulsene. Race-nivået tillater bakhjulet å låse seg opp, og dette gjør at du kan styre sykkelen enklere inn i svingene ved hjelp av fot- og motorbrems uten å risikere å låse forhjulet. Monoblock-kaliperne fra Brembo, sammen med den radialmonterte bremsepumpen, hadde bra bitt og ga en fin følelse i doseringen. Bremsene ga en trygg følelse, og var enkle å presse til marginene før ABS-systemet tok over.

Den bakgrunnsbelyste instrumenteringen er tydelig og lettoversiktlig. Nå finnes det også girindikator. LED-blinklys er integrert i håndtaksbeskytterne, og dette gir et slankere inntrykk. Alt av karbonfiber som 939 SP ble utstyrt med setter prikken over i-en når det gjelder noe å hvile øyet på. Skiltplaten, den vesle vindavviseren, huggeren over bakhjulet og varmeskjoldene ved eksosrøret er detaljer som bidrar til det lille ekstra. I tilbehørsortimentet finner du blant annet en lyddemper fra Termignoni som gir fire hestekrefter til og tre prosent mer moment. Lavere sal og enda flere karbonfiberdetaljer kan også skaffes hvis de fabrikkmonterte ikke strekker til. 

Artikkelen sto første gang på trykk i BIKE nummer 6 2016
Tekst: Matti Tepsa          Foto: Ducati